HA har i helgen avdekket at det foreligger flere varslinger om arbeidsforholdene for ansatte på to avdelinger på Finsal-senteret. «Det er helt umulig for en person og kunne ivareta sikkerheten til pasientene og gi de tilstrekkelig omsorg», skriver en av dem, som ser seg nødt til å varsle Statsforvalteren etter en helg alene på nattevakt med ansvar for 24 demente pasienter i ni timer av gangen.

Registrering av avvik, gang på gang, har ikke ført til endring. Sykehjemsledelsen ser ikke ut til å være i stand til å forbedre situasjonen, utdyper varsler, som beskriver forholdene for pasientene som uverdige og uforsvarlige.

Les også

HAs Finsal-avsløring bekymrer: – En kompleks sak, som har så mange sider

Statsforvalteren har ennå ikke konkludert om kommunen har brutt loven. Men to nyere varsler som HA ikke har fått innsyn i, omhandler også forhold som ansatte eller pårørende ser som kritikkverdige ved Finsalsenteret. I høst publiserte vi et leserinnlegg fra Vigdis Solberg, datter til en langtidspasient, som åpnet manges øyne for følgene av å være for få på vakt, når pasientgruppa har demens og kognitiv svikt.

Som HA skrev i sommer, konkluderte et annet tilsyn gjennomført i februar med at Hamar kommune har manglet dokumentasjon på en rekke rutiner som helse- og omsorgstjenesteloven, helsepersonelloven og ulike forskrifter pålegger dem å ha orden på.

Det vi har skrevet så langt har vekket stort engasjement, og bør som et minstemål føre til en gjennomgang av om bemanningen på Finsalsenteret er tilstrekkelig, særlig på kveld og natt. I et større bilde kan sakene bidra til en opplyst debatt om hvilke forventninger vi som samfunn har til eldreomsorgen på litt lengre sikt. Mens det første kan løses med mer penger eller spissede oppgaver som kan lette rekruttering – slik som innføring av «matverter» i Hamar kommune.

Til det andre kreves først en erkjennelse av sammenhengen mellom fysisk friskere eldre på den ene siden, og på den andre et presset helsevesen som ikke alene kan tilby verdige løsninger, når antallet leveår med demens går i taket.

Kommunalsjef for helse og omsorg i Hamar, Vigdis Galaaen, er den som må svare for om rutinene i «kvalitetssløyfen» er oppdatert og gjenspeiler behovet. Men hun har et godt poeng når hun roser at problemene blir satt på dagsorden også i perioder da det ikke er valgkamp.

For vår del vil vi si ja takk, begge deler. For når valgåret 2023 ser dagens lys om bare et par uker kan alle som deltar i samfunnsdebatten bidra til å øke presset på våre folkevalgte til å svare ærlig om utfordringene.
Også om hva som vil måtte prioriteres vekk, dersom noe annet skal løftes.

Tidene vi står i vil gjøre dette til et tydeligere valg enn på lenge. Det handler ikke om å overby hverandre i større budsjetter. I Hamar har det for eksempel vært bred politisk enighet om bevilgningene til helse og omsorg, både drift og investering.

Vel så interessant er det å trekke de store linjene, og stå i også de upopulære avgjørelsene.

Gylne løfter må ha gyldig dekning. Eller droppes.