Frigjørings- og veterandagen 8. mai er en dag for å hedre og minne alle de som har gjort en militær innsats for Norge, fra motstandskampen under den andre verdenskrig frem til dagens internasjonale operasjoner og internasjonal innsats.

Dagen er også til for refleksjon om hva krigsdeltagelse koster samfunnet vårt, den enkelte soldat og familiene rundt.

Enkelte har kommet styrket ut av sin utenlandstjeneste, men flere kom også hjem med skader på kropp og sinn. Krig er brutalt, og risikofylt, noe forskning er tydelig på.

Les også

Kjetil (35) mistet nesten livet i Afghanistan, nå skal han hjelpe andre skadde veteraner

Levekårsundersøkelser, undersøkelser på Afghanistan-veteranene og veteranfamiliene viser at så mange som over 1 av 10 får utfordringer etter tjenesten, og at familiene til veteranene, hjemmeheltene, kan få vel så store utfordringer som de som tjenestegjør ute.

Krigen i Ukraina viser tydelig at veteranivaretakelsen er viktig for soldatene langs frontlinjen. Ivaretagelse av den enkelte soldat kan ha stor betydning for soldatenes moral, og for landets forsvarsevne ved en krig.

Hvis den enkelte vet at de blir ivaretatt om noe skulle skje, og sivilsamfunnet anerkjenner ressursen veteranene utgjør, vil det utvilsomt styrke forsvarsevnen og forsvarsviljen.

Myndighetene har et særskilt moralsk ansvar i å ivareta de som har blitt skadet på vegne av Norge. Det vil også ha overføringsverdi til andre lignende samfunnsgrupper.

Veteraner kan bli en «spydspiss» også i arbeidet for kompetanseheving for disse gruppene.

Veteranforbundet SIOPS - Skadde i internasjonale operasjoner jobber både for at man forebygger skader, at våre skadde utenlandsveteraner får den oppfølgingen de har krav på, og at det blir lettere for veteranene å fortsette sin aktive tjeneste i Forsvaret.

Noe har blitt bedre siden de første utenlandsveteranene kom hjem fra tjenesten, men fortsatt er det mye som gjenstår.

I år ble en ny tiltaksplan for veteranene lansert av Støre-regjeringen, her fikk SIOPS flere viktige gjennomslag, som blant annet en revidering av Forsvarets oppfølging av veteranene.

Vi trenger fortsatt kompetanseheving i det sivile helsevesen om veteranene, og en bedre koordinering mellom Forsvarets helsetjenester og sivile aktører.

Primærhelsetjenesten må i større grad bli inkludert i veteranforskningen, og veteranforskningen må bli prioritert i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Vi jobber også for en større grad av sentralisering av veterankompetansen i helsevesenet.

Forsvaret og sivilsamfunnet må benytte seg av den kompetansen som norske veteraner fra internasjonale operasjoner har opparbeidet seg. Det er fortsatt utfordrende for skadde veteraner å fortsette sin aktive militære tjeneste.

Det er et paradoks at vi skal satse tungt på Forsvaret i tiden fremover, mens det fortsatt gjenstår så mye på veteranfeltet for å ivareta soldatene med skader.

Igjen gratulerer med dagen, deres innsats blir aldri glemt.