Mens tirsdag for en del av Norges befolkning er en vanlig grå hverdag, er den for andre årets skumleste dag.

Nei, vi snakker ikke om Halloween, selv om ingrediensene kan ligne.
Enkelte har foreslått Greta Thunberg som kostymevalg, i kjølvannet av Unge Høyre-leder Ola Svennebys brannfakkel etter skolevalget om at «Thunberg-generasjonen har avgått med døden».

Det handler om at oppgjøret med det sterkt mislikte energiunionen Acer er ventet å komme fra Høyesterett. Flere enn før ser med skrekk EUs fjerde energimarkedspakke i hvitøyet. Er det riktig at vi avstår enda mer av vår framtidige selvråderett ved å følge våre naboer, og svelge den? Eller tegnes det opp spøkelser på høylys dag?

Bakgrunnen for behandlingen er at Nei til EU mener Stortingets ja til å slutte Norge til Acer, strider mot Grunnloven. Argumentet er at dette krevde tre fjerdedels flertall, og ikke vanlig simpelt flertall som ved andre tilpasninger til EU-forordninger.
Kort oppsummert: Var det for få stortingsrepresentanter til stede i salen under votering, til at vedtaket er gyldig?

Nei til EU har tapt saken både i tingretten og lagmannsretten. Høyesterett startet sin behandling i starten av september. At hele 17 av de 20 dommerne deres har deltatt, sier mye om hvor prinsipielt viktig dommen blir.

Men uenigheten vil ikke gå over, uansett hva Høyesterett faller ned på tirsdag.

Fellesforbundets landsmøte fikk nylig flertall for en resolusjon om å ta Norge ut av Acer, og reforhandle eksportkablene. Med 170.000 medlemmer på vektskåla spisses den folkelige motstanden. Det fins nok av dem som lenge har advart mot at vanlige folk i Norge betaler for Tysklands beslutning om å stenge ned sin utslippsfrie kjernekraft.
Med den fjerde EU-pakka, får alle som frykter at vi mister styring over vår egen, helt grønne kraft, vann på mølla.

Klimapolitisk følger det EU kaller «Ren energi-pakken» sporet også vi allerede har forpliktet oss til, nemlig å oppfylle Parisavtalen ved å hjelpe overgangen fra fossil til ren energi der det monner. Men skepsisen ser ut til å øke når det kommer til resten av målet, nemlig å sørge for konkurransedyktige energipriser for Europa. Og betydningen for vår egen forsyningssikkerhet, vekter politikere helt ulikt, selv innad i regjeringen.

EU-tilhengere i Ap skiller seg lite fra Solberg-regjerings syn på Norge som en selvsagt del av alle disse fellesskapene. Senterpartiet har allerede sagt nei til pakken, og Fellesforbundet har rettet lommelykta rett på energiminister Terje Aasland, med spørsmål om hvordan regjeringen skal komme helskinnet gjennom dette.

En eventuell ugyldighetsdom fra Høyesterett vil Halloween-skremme flere enn Jonas Gahr Støre.