"Faren med dette forslaget er at norske styrerom blir fylt opp av ektefeller, mødre, søstre og døtre i titusenvis av bedrifter. Det vil være direkte kontraproduktivt, og flytter ikke likestillingen en eneste centimeter", fortvilte Frp-stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad.

Det var verken en ny flyktningstrøm eller oppmykning av regler for familiegjenforening han uroet seg for, men regjeringens forslag til minimum 40 prosent kvinner i norske bedriftsstyrer.

Så veldig radikal er ikke ideen. Til og med i arbeidsgiverforeningen NHO har utålmodigheten vokst omvendt proporsjonalt med private selskapers egeninnsats for å bli mer likestilt. Gode intensjoner, ambisjoner og full valgfrihet til tross: Det går ikke fort nok.

Bjørnstads reaksjon kan forstås som et prinsipp satt på spissen. Men selv der faller konklusjonen igjennom. For som vi har sett, har det hittil vært helt ok for høyresiden at norske næringslivsmenn bruker sine søstre og døtre til å flytte formuer til Sveits. Hvorfor det er så mye mer risikabelt å skulle gi disse stemmerett i styrene der pengene faktisk virker, er ikke lett å forstå.

I realiteten er vi heldigvis kommet lenger enn at noen trenger ty til kvinnelige gisler for å jevne ut mannsdominansen i norske styrerom. For kompetente styrekvinner finnes. Helt siden 2006 har det vært krav til kjønnsbalanse i styrene i børsnoterte og statlige selskaper (ASA). Det har mer enn doblet andelen kvinner i styrer i forhold til i private aksjeselskaper (AS).

Potensialet er ikke tatt ut. For mange kvinner er ikke på radaren, rett og slett fordi de ikke jobber i det private. De utgjør bare én tredel i denne sektoren – mot to tredjedeler det offentlige. For menn er det omvendt.

Innen en del bransjer er det også færre kvinner som utdanner seg, eller kommer i lederposisjon og høster operativ erfaring. Jada, det er også saklige grunner til at private selskaper i stor grad fortsatt styres av menn. Men kvinner har mindre enn hver femte styreplass, og i hele sju av ti AS-er er faktisk alle styremedlemmer menn.

Det interessante er å se hvor mye en reversering av det siste, kan gjøre med det første. Teknas støtte til regjeringens forslag, sier noe om dette. De vet bedre enn å tro på kvotering som en quick fix. Men de ser en utvikling som bør vekke alle som er opptatt av bærekraft.

I fjor søkte 36,7 prosent kvinner på teknologiske utdanninger. Tekna har 32,5 prosent kvinnelige medlemmer. Men blant de under 25 år, er 45 prosent kvinner.

Mentorordninger og ledelseskurs for kvinner er blant verktøyene de peker på som motiverende. Det samme er gode rollemodeller. Og, kan vi legge til, lik lønn for likt arbeid.

Styrekravet vil bidra til at flere kompetente kvinner gjøres - og gjør seg - synlige.