– For meg er Mjøsa en god venn som vi må ta godt vare på, sier Sigbjørn Johnsen.

Men den gode vennen var i ferd med å dø.

Gjennom 50- og 60-tallet ble Mjøsa mer og mer forurenset.

Helt til det ble en skikkelig krise.

Innlandsfjorden var ikke i stand til å redde seg selv.

– Algesmak i munnen

Hvordan havnet den viktige ferskvannskilden for hundretusenvis av mennesker i denne situasjonen?

Hvordan ble den reddet?

Og er faren over?

Året er 1967. Begrodde båter langs Mjøsa er første tegn på at noe alvorlig er i ferd med å skje.

I 1969 toppet det seg.

– De som leide hotellrom på Astoria fikk algesmak i munnen når de tok en dusj. Et signal på at noe ikke stemmer, sier Ole Nashoug.

Han ble ansatt ved NIVAs kontor i 1969 og fikk ansvar for målingene ved Mjøsa.

Og i 1971 blir den svenske forskeren Gösta Kjellberg kollegaen til Ole ved Hamars NIVA-kontor.

– Mjøsa selv sa ifra at noe måtte gjøres, sier Gösta.

De blir en svært sentral duo når Mjøsa skal reddes.

Lytt til alle episodene her.

Hele deres historie og alt om Mjøsaksjonen kan dere nå få et innblikk i.

Her får man blant annet høre om daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtlands innsats for å stoppe forurensningen av Mjøsa.

Den dramatiske perioden for Mjøsa er nå blitt en ny podkastserie.

Hamar Arbeiderblad har i samarbeid med Fabelaktiv og produsent Lage Thune Nyberget fra StoryPhone tatt et skikkelig dypdykk i hendelsene.

Det har blitt til tre episoder der man har snakket med flere kilder om arbeidet som ble gjort for å redde Mjøsa fra en økologisk katastrofe.

HØR EN SMAKEBIT HER:

Bredt podtilbud

– Dette er vårt første tilbud til historieinteresserte HA-lesere og lyttere. Det er en god og interessant historie som vil fenge når vi vet at mange bruker Mjøsa i dag, sier digitalredaktør i Hamar Arbeiderblad, Jan Morten Frengstad.

HA lanserer dermed «Historier – 100 år med HA», som den overbyggende podkasten. De tre første episodene vil omhandle Mjøsaksjonen.

Og det vil komme mer i podkastformatet fra avishuset:

– Vi vil etter hvert komme andre temaer fra Hamar-historien eller ta opp temaer som er aktuelle for regionen vår.

– Hva er grunnen til at dere satser på et slikt tilbakeblikk?

– Vi tror at lytterne vil ha det og det er mange med historieinteresse der ute. Og så treffer vi litt andre målgrupper enn vi gjør med de andre podkastutgivelsene våre, sier Frengstad og fortsetter:

– Vi har allerede ute mye innhold for de som liker å lytte til podkaster. Gjennom podkastserien «Blålys» setter vi et søkelys på aktuelle krimsaker. Og mange kjenner til podkastene våre fra sportsredaksjonen, blant annet «Puckpodden».