For det underkommuniserte faktum er at planen legger til rette for permanent opprettholdelse av dagens jernbane og dermed sementerer en varig fysisk, visuell og støymessig barriere mellom byen og strandsonen.

Den planlagte utbyggingen vil riktignok utgjøre en avsondret bolig- og næringsbydel som vender seg mot Mjøsa. Men byen for øvrig stenges ute. Den nye brua til Espern ble nødvendig som en navlestreng til byutvidelsen.

Det satses altså (ubevisst?) på vestre trasé til tross for to kommunestyrevedtak der framtidig omlegging av Intercityplanens dobbeltspor til østlig trasé av gode grunner- både lokale og regionale – ble valgt.

Bane Nors planer for selve stasjonsområdet vil gjøre det utenkelig å få banen omlagt i framtida. Det vil da etter planen passere tog hvert 7. minutt, mange av dem vil være lange gods- og tømmertog som i overskuelig framtid vil plage både nåværende sentrum, store boligområder i vest og de nye bydeler og rekreasjonsområder.

Og et sentrum med direktekontakt med Mjøsa vil aldri kunne bli realisert.

Espernbrua vil, sammen med ny undergang for småbiler i Victoriaundergangen, måtte ta all service- og privatbiltrafikk til den nye bydelen med flere tusen beboere og arbeidsplasser. Man må kunne stille spørsmål ved kapasitet, trafikk- og bomiljø med denne løsningen.

Det lokkes med lekre illustrasjoner av ny undergang for gående og syklende mot Tjuvholmen, kombinert med adkomst til nye, omlagte spor på stasjonen. Dette vil dessverre være det element som framfor alt eliminerer mulighetene for framtidig politisk gjennomslag for frigjøring av strandsonen.

Når trafikkøkningen på jernbanen framtvinger sammenhengende dobbeltspor gjennom Hamar, vil det da måtte skje i fortsatt dagløsning langs Strandgateparken eller på bru over Hamarbukta. Har Hamars politikere disse realitetene klart for seg og ser de konsekvensene?

Bane Nors plan for stasjonsområdet tar heller ikke høyde for flomsikkerhet på omlagte spor. Og det planlagte «sekkesporet» for Rørosbanen inn mot nåværende stasjonsbygninger reduserer et allerede for knapt areal for buss-/skysstasjon.

I Hamar har det politiske flertallet unnlatt å kjempe for de gode intensjonene som lå i Intercityprosjektet med fullverdig dobbeltspor forbi byen. Men en framtidig gjennomføring av dobbeltsporet i østlig trasé ville ha åpnet for avgjørende bykvaliteter i Hamar, med stor betydning for byens attraksjonsverdi.

Nå er man i ferd med å forskusle de fantastiske utviklingsmulighetene for Hamars egen strandsone, integrering av nye bydeler og byens kontakt med Mjøsa.

Men man har også unnlatt å se på mulighetene for hele regionens sammenknytning og kontakt med det sentrale østlandsområdet – med framtidig dobbeltspor fra østerdalskommunene, via ny stasjon og skysstasjon i øst i Hamar, direkte mot Oslo/Gardermoen.

Førende lokalpolitikere i Hamar peker på tidligere lansert trasé MIDT eller framtidig tunnel under hele byen som framtidig løsning. Til det er å si at MIDT ikke gir plass for kombinasjon med en tilfredsstillende skysstasjon med tilhørende trafikk, helt inne i bykjernen.

Det ville heller ikke – som ønskelig i regional sammenheng – kunne etableres direkteforbindelse fra østerdalskommunene mot Oslo/Gardermoen slik en stasjon ØST kan. Tanker om en framtidig tunnel under hele byen er en utopi som kan karakteriseres som manglende vilje til å ta standpunkt til dagens reelle byplanutfordringer.

Det nye kommunestyret bør ta seg en tenkepause og gjennomgå i hvilken grad man har hatt langsiktige, framtidige konsekvenser av sine vedtak med i vurderingene som har ført fram til dagens planer.

Det absolutt viktigste nå er at man unngår utbygging som helt blokkerer for framtidig jernbanefri strandsone. Det kan dreie seg om tiltak som stenger mulig framtidig trasé, eller av tekniske, økonomiske og psykologiske grunner ikke kan reverseres.

Utbyggingen utenfor jernbanen vil strekke seg over flere tiår. Enkelte delplaner er vanskelige å endre, men på mange områder er det tid til og mulighet for å korrigere kursen med tanke på å kunne oppnå beste løsning i et framtidsperspektiv.

De foreliggende og vedtatte planer for dobbeltsporet dreier seg om framføring til Åkersvika, noe som er fullt forenlig med ambisjonen om 2 tog pr. time Hamar-Oslo, Oslo-Hamar. Så lenge ikke Bane Nors utvidede ambisjon om irreversible tiltak på stasjonsområdet er finansiert/realisert, har våre (nye) politikere mulighet til å ta grep.

Uten lokalt påtrykk og argumentasjon er det lite sannsynlig at sentrale politikere ser hva som er i ferd med å skje på Hamar. Våre nye lokalpolitikere har muligheten til å gå foran, i en retning som uten tvil gagner hele vår region – også Hamar- i en framtid som begynner NÅ!