Det har ikke skjedd mye på branntomta siden brannruinen ble revet og bakken planert ut.

Fremdeles er det den gode, gamle brannveggen med det svarte avtrykket som danner fasade.

Veggen som kanskje berget Astoria-kvartalet den januarkvelden tilbake i 2022.

Hadde ikke den vært der, sa utrykningslederen fra brannvesenet i retten, så hadde det trolig vært parkeringsplass i dag der hotellet fremdeles ligger.

Jepp, du leste riktig. 2022.

Mer enn to år har gått siden varmen lyste over sentrumstakene, og blålys blandet saft i vinternatta, mens vann farget grått av sot rant i millioner av liter ned i de sørgelige restene av byens eldste bebyggelse.

I varetekt sitter en mann som er dømt til forvaring for å ha forårsaket – blant annet – en av de mest dramatiske sentrumsbrannene i byens historie.

Nå vil han gjerne bli en fri mann.

Han får en ny sjanse.

Les også

Da mannskapene nærmet seg, skjønte de at dette var noe helt annet enn de hadde fått melding om

Ting tar tid – særlig nå

Det er ikke nettopp gladsaker som preger nyhetsbildet i bygg- og boligbransjen om dagen.

Her i Hamar er vi blitt nokså brutalt minnet på det, gjennom havariet til boliggiganten Boligpartner.

Etterspørsel og kjøpekraft er blitt skylt på sjøen med rentevannet, og så vel utbyggere som kjøpere gjør gjerdene tunge, der de sitter og venter på bedre tider.

I Grønnegata skal det bygges nytt, så smått.

Men vi kommer nok til å runde både tre- og kanskje fireårsmerket for den brannen før det skjer ting der nede, i alle fall slik ting er nå.

Det er reguleringsarbeid som pågår mellom tomteeier og kommune om dagen, og slik dette arbeidet beskrives, er det et langsiktig prosjekt.

Dette kan du lese mer om her:

Les også

Snart to år siden den dramatiske hendelsen i Hamar - ramser opp tre opplagte muligheter for branntomta

Mange kamper som skal kjempes

Planer, reguleringer, finansiering og bygg.

Det er mange kamper som skal kjempes før branntomta i Grønnegata når ny høyde over havet.

Kjemper gjør også mannen som er dømt til forvaring for å ha tent på bygget.

Han er i sin fulle rett til det, selvsagt; noe annet skulle bare mangle.

Og det er ikke rart han kjemper, for der han sitter nå – om den dommen skulle bli stående – er det ikke gitt at han slipper ut igjen i samfunnet med det første.

Et halvt år har snart passert siden retten ble satt et par hundre meter fra der hus ble til aske den januarkvelden.

I januar kom dommen fra Østre Innlandet tingrett.

Sju år og seks måneders forvaring, med en minstetid på fem år.

Forvaring er en strengere reaksjon enn en tidsbestemt fengselsstraff. Det er den strengeste reaksjonen vi har i Norge, og konsekvensen av den er at man – i aller ytterste konsekvens – risikerer å bli sittende livet ut på en forvaringsdom, om domstolene gjentatte ganger kommer fram til at man ikke er skikket til løslatelse.

Det er i så måte ikke rart at en forvaringsdømt som nekter straffskyld, fortsetter å kjempe.

Over sommerferien kommer en ny kamp.

Les også

Forteller om den dramatiske natta: – Politiet kom og stripsa oss

Tar nesten en måned

I august er det klart for andre omgang i brannsaken.

20. august settes retten i Eidsivating lagmannsrett, og det er duket for ny behandling av saken som endte med forvaringsdom i første rettsinstans.

I nesten en måned skal saken belyses på nytt, med forklaringer og tekniske bevis.

I vinter kom tingretten til at det var bevist at tiltalte tente på brannen med bar ild på minimum to steder – blant annet i en sofa i stua som lå i hjørnet ut mot Vangsvegen.

Retten utelukket at det kunne finnes andre årsaker til brannen enn at den var såkalt forsettlig påtent, altså med vilje. Domstolen mente det ikke kunne være andre enn tiltalte som hadde tent på.

Det er etter det vi forstår i all hovedsak de samme bevisene som nå skal vurderes på nytt.

Men det blir nye øyne og nye ører.

Fram til 13. september skal 40-åringen ha fått rikelig med tid til å forklare seg på nytt, og deretter blir det opp til lagmannsretten med sine fag- og legdommere å endelig avgjøre skyldspørsmålet.

For dét blir med stor sannsynlighet avgjort i lagmannsretten i høst.

Det er for øvrig grunn til å minne om at det slett ikke bare var Grønnegata-brannen alene som førte til forvaring for mannen.

  • Han ble dømt for å ha startet en brann i en kjellerleilighet han leide i Hamar i 2019. Retten er klar på at brannen lett kunne ha ført til tap av menneskeliv, da den ble påtent om natta mens flere personer sov i huset.
  • Han ble også dømt for en ildspåsettelse i en bolig på Ridabu i 2020, samt for å ha tent på en campingvogn på Rena i 2022.

Ellers er det bare å vente

Det er ingen rød tråd mellom byggesak og rettssak.

Det er to prosesser som følger hver sin veg.

Dette løpet kommer til å være avgjort rettslig lenge før det står noe nytt bygg i Grønnegata.

Det er bare å vente.

Og, om ikke annet, sende den teglsteinsmuren en takk når man iblant går forbi det som kunne ha vært en mye større parkeringsplass enn det endte opp med å bli.