(Nettavisen): Blir vinteren varmere enn minus 8 grader i snitt, er det over og ut for den snørike vinteren, ifølge en ny rapport.

Kulderekorder og store snømengder til tross; klimaforskerne holder fast ved sine advarsler om milde vintre. Nå hevder de å ha funnet en kritisk temperaturgrense:

Blir vinteren varmere enn minus 8 grader i snitt, er det over og ut for den snørike vinteren, er konklusjonen i en forskningsartikkel publisert i det kjente britiske forskningstidsskriftet Nature denne uken.

– Forbi den grensen, så ser vi liksom at alt går utfor stupet, sier Justin Mankin, professor ved Dartmouth College i USA og en av forfatterne bak studien, til The New York Times.

Mindre snø på den nordlige halvkule

Nordmenn har frosset og måket snø i store mengder i vinter, men klimaforskerne bak rapporten holder fast ved at kloden varmes opp og at menneskeskapte klimaendringer er en pådriver.

De neste tiårene kan vi derfor vente å se mildere vintre med mindre snø på den nordlige halvkule.

Utviklingen vil, ifølge forskerne, akselerere og få vidtrekkende konsekvenser for alt fra vannressurser til skidestinasjoner. Forskerne mener også å ha identifisert et temperaturmessig vippepunkt, et vinn eller forsvinn for vinteren slik mange i Norge kjenner den. Deres modeller viser at når et område varmes opp til en gjennomsnittstemperatur over 8 minusgrader gjennom hele vinteren, så vil snøen raskt forsvinne.

– Interessant funn

– Vi kjenner igjen funnene om at flere og flere områder vil bikke den grensa på vinteren der nedbøren vil komme som regn, men den terskelen disse forskerne har funnet, et snitt på minus 8 grader, den er ny for meg og veldig interessant, sier Anita Verpe Dyrrdal til Nettavisen. Hun er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og leder for Norsk Klimaservicesenter, som bidrar med faktainformasjon om klimaendringer i Norge til norske beslutningstakere.

– Det er de som tviler på klimaprognosene og årsakene, særlig når snøen hoper seg opp og temperaturen synker. «Altfor kaldt. Vi trenger mer CO2», lød en kommentar i Nettavisens kommentarfelt nylig. Hva er ditt svar til tvilerne?

– Vi lever i en liten boble her oppe i nord. Det er store variasjoner mellom ulike regioner i verden til enhver tid. Den siste tiden har det vært en fastlåst værsituasjon over Skandinavia som har gitt en kulde mens store deler av verden har vært rekordvarm. Vi vet at kloden blir varmere og at det blir mer nedbør i våre områder. Der hvor vinteren fortsatt ligger stabilt under null, vil økt nedbør naturlig nok komme som snø. Derfor kan noen områder få en økning i snømengden om vinteren. Men flere og flere områder vil bikke den grensa der nedbøren i stedet kommer som regn. Da vil man se mindre snømengder, og det har konsekvenser.

Les også

Store endringer i været de neste dagene – både mye snø og kulde før den store overraskelsen

Sørpeskred blir vanligere

– Hvilke konsekvenser?

– I Norge bryr vi oss om skiføret, og flere skidestinasjoner kan vente seg endringer. Men vi kan også forvente større og hyppigere regnflommer og kraftigere og hyppigere perioder med styrtregn. Så har vi problematikken med skred. Der kan vi vente at noen skredtyper i bratt terreng blir vanligere, blant annet sørpeskred, sier Dyrrdal. Hun peker på framskrivninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som er ekspertene på klimaendringenes effekt på snø og skred i Norge.

– Hvor i Norge blir konsekvensene mest merkbare?

– Norge er et langt land med mye topografi, så det er store variasjoner. I lavlandet ser vi allerede at snømengden er redusert om vinteren. I høyfjellet og i nordlige deler skjer endringene saktere og noen steder har vi sett en økning i snømengder, men stort sett kryper snøgrensen høyere og høyere oppover i fjellet.

I en forskningsartikkel om klimaendringer og veistengninger i Troms fra 2020 presenterer Dyrrdal og hennes kollega Ketil Isaksen beregninger for to områder, Mefjorden på ytre Senja og bygda Olderbakken, lavereliggende områder hvor reduksjonen i snømengde på vinteren ventes å skje raskt fra 2040 og der regn- og vannrelaterte hendelser ventes å øke med henholdsvis 34 og 65 prosent fram mot år 2100. Dette er forskningsfunn som peker i samme retning som funnene i Nature-artikkelen.

Mer overvann og flom

For Norge er det særlig overvann og flom som ventes å skape de største klimautfordringene. I rapporten «Klima i Norge 2100» (2015) peker Norsk Klimaservicesenter på disse forventede endringene under forutsetning av et høyt utslippsscenario:

  • Årstemperatur: Økning på ca. 4,5 grader Celsius (spenn: 3,3 til 6,4 grader)
  • Årsnedbør: Økning på ca. 18 prosent (spenn: 7 til 23 prosent)
  • Styrtregnet blir kraftigere og vil forekomme hyppigere
  • Regnflommene blir større og kommer oftere
  • Flommer etter snøsmelting blir færre og mindre
  • I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år
  • I høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder
  • Færre og mye mindre isbreer
  • Havnivået øker

Tallene er hentet fra en klimarapport som kom i 2015 og som sammenligner med referanseperioden 1971-2000. Tallene legger et høyt utslippsscenario til grunn (rcp8.5).