Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg har fått utmerket helsehjelp på både sykehus, rehab og fastlege.
Men det å få en alvorlig sykdom har dessverre innvirkning på så mye mer enn å få behandling. På sykehuset får du adekvat behandling og enten blir du frisk eller kanskje du må leve med diagnosen resten av livet.
Men poenget er at når du er ferdigbehandlet er du stort sett overlatt til deg selv. For legene er du en case, og sånn må det kanskje være; i hvert fall sånn som vi tenker helse i dag - alt går på kroner og øre - budsjettene skal holdes for enhver pris.
På Sangen får du en behandling som er helt unik. Du treffer et fantastisk tverrfaglig fagmiljø som ser hele deg og kjenner deg ut og inn etter en stund.
De ser når du har en dårlig dag og trenger trøst og støtte, og de heier på deg når du evt. må inn for nye behandlinger. Alt fagpersonale med dyktige sykepleiere, lege, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, aktivitør, kokk, diakon m.fl. bistår med smått og stort. Jeg er helt overbevist om at Sangen har bidratt til vesentlig bedre livskvalitet og mindre reinnleggelser for mange.
Tilbudet for alvorlige syke og døende kan bli lagt ned: – Det er mitt hjertebarn
Vi vet at mat kan være en utfordring for mange syke. På Sangen møtes vi til felles måltid med god og næringsrik mat som blir et høydepunkt på dagen.
Gjennom en-til-en-samtaler og gruppesamtaler får du svar på mange spørsmål, og du opplever at du ikke er alene. I og med at vi er der en fast dag i uken, blir vi en gruppe mennesker i samme situasjon som blir godt kjent og støtter hverandre.
Mange bor alene og kjenner på ensomhet, med da blir dagen på Sangen en viktig sosial arena som gir påfyll til både kropp og sjel.
Ved mitt siste sykehusopphold på 3 dager tok jeg en opptelling - 4 leger og 10+ sykepleiere/helsepersonell måtte jeg forholde meg til. Alle veldig kompetente, men det var ingen som så hele meg.
På Sangen treffer du de samme fagpersonene hver uke - noe som gjør at du føler deg sett på en helt annen måte.
For meg personlig vil jeg fremheve aktivitetsrommet. Det å sette seg ned med et lerret, maling og pensel, lage decoupage eller andre typer aktiviteteter gjør at du glemmer sykdom og smerte for en stund. Et kjærkomment pusterom.
Sangen har også tilbud til pårørende som også blir veldig påvirket av alvorlig sykdom i nær relasjon. De sitter også ofte med mange vanskelige spørsmål som det kan være vrient å få svar på.
Det jeg føler mangler i helsevesenet generelt i dag er tanken på hele mennesket. Hva skjer med deg mentalt når du får en alvorlig diagnose som kan være dødelig.
Hvordan takle angst og depresjon? Dette er det ikke tid til i en travle sykehushverdag - jeg har fått tilbud om samtaler med f.eks. psykiatrisk sykepleier. Men det jeg har trengt aller mest er oppfølging over lang tid av de samme menneskene - og det har jeg fått på Sangen.
Å legge ned et sånt tilbud som har bygget opp en helt unik fagkompentanse over 20 år vil være en katastrofe. Min oppfordring går derfor til Helse Sør-Øst, Sykehuset Innlandet, fylkeskommunene og alle kommunene.
Dere MÅ innse viktigheten av å beholde Hospice Sangen. Innlandet har her en kjempemulighet til å bli en spydspiss i en ny måte å tenke helse på. Et tilbud som Sangen må bygges opp og ikke ned!
Nyheten opprører folk: – Kan ikke akseptere at det bare blir lagt ned over natta
En by med en framtid
Torils mor opplevde et sterkt fellesskap med andre da livet tok en brå vending
