Skal vi lykkes med å bygge, vedlikeholde og utvikle et profesjonelt kunst- og kulturliv og kunstnere skal oppleve Innlandet som en attraktiv region for sitt virke, må investeringene og satsingen samsvare med ambisjonen.

Vi er flere som stiller oss spørsmålet om hva fylkeskommunen vil med kulturen etter den siste politiske behandlingen av tilskuddsmidler.

Vi gikk inn i jula med visshet om at vi fikk de driftsmidlene vi hadde blitt varslet fra administrasjonen i desember, men våknet brått på nyåret.

På hovedutvalgsmøtet den 20. desember ble administrasjonens innstilling endret med et vedtak om en omfordeling av 1,9 millioner. I dette regnestykket er det de regionale, helårsdrevne kunstinstitusjonene som blir skadelidende.

Kuttene kommer på toppen av den generelle prisstigningen i samfunnet og ringvirkninger etter koronapandemien.

Kuttforslaget står i sterk kontrast til formålet i fylkets egne kulturstrategi, som er «å legge grunnlaget for en langsiktig og offensiv kulturpolitikk med forutsigbare rammer for fylkeskommunens kulturarbeid» (Fylkesstrategien 2022-26).

Foreslått vedtak innvarsler en langsom nedbygging av kunstinstitusjonene.

Kunstbanken senter for samtidskunst, Lillehammer Kunstmuseum, Teater Innlandet, Musikk i Innlandet og Oplandia senter for samtidskunst har alle fått store kutt, til tross for at det er fylkeskommunen som selv har opprettet flere av disse institusjonene.

De fem institusjonene har ansvar for sine kunstfelt i hele fylket og har som samfunnsoppdrag å gi publikum i hele fylket gode opplevelser, utarbeide tiltak til barn og unge og gi oppdrag til kunstnere/musikere og andre aktører innen feltet.

Et svært viktig arbeid sett i lys av ønske om bolyst, attraktivitet og vekst. Fylkeskommunen forventer også at institusjonene skal lage utstillinger og produksjoner som er aktuelle og blir lagt merke til nasjonalt.

Skal en lykkes med dette, kreves forutsigbar økonomi og muskler til å kunne utvikle også større produksjoner og utstillinger.

Det blir lett å skåre billige politiske poeng ved å omfordele fra «de store» til «de små», slik vi opplever at det gjøres nå. Når større, tunge profesjonelle institusjoner blir sidestilt med mindre lokale tiltak er det lett å tenke at det er ufarlig å ta litt fra de store for å få til mer lokalt.

Men for en profesjonell institusjon med ansvar for et fagområde i hele fylket, kreves det mer enn å lage et lokalt arrangement. Drift av en helårsinstitusjon innebærer store faste driftsutgifter.

De visuelle kunstinstitusjonene og teatrene er avhengig av å ha et hus til å administrere, produsere og spille/ vise kunsten sin i. For en institusjon er de største utgiftene bundet til husleie, strøm og lønn til egne ansatte og honorar til kunstnere.

Kunstbanken må med sin stramme økonomi bære det største kuttet på 500.000 kroner fra administrasjonens budsjettforslag. Parallelt med dette øker fylkeskommunen husleia. Denne utgjør nå bortimot 1/3 av det totale tilskuddet.

Lillehammer Kunstmuseum lå an til nedgang allerede i administrasjonens budsjettforslag, som ble ytterligere økt til 355.000 gjennom det politiske kuttforslaget. Det er 10 prosent av fylkeskommunens tilskudd til det eneste kunstmuseet i Innlandet.

For Musikk i Innlandets del har tilskuddet blitt redusert fra opprinnelig politisk vedtak. Reduksjonen har vært gjeldende hvert år siden oppstart, hvor fjoråret bar den største reduksjonen.

Vi har solidaritet med alle organisasjoner, festivaler og arrangører som har søkt om tilskudd fra Innlandet fylkeskommune og som nå har fått støtte. Dette er viktig for å sikre et vitalt kulturliv i Innlandet.

Det er prisverdig at fylket ønsker flere og nye tilskuddsmottakere, men å hente midler fra allerede stramme budsjett hos andre kunst- og kulturinstitusjoner virker lite gjennomtenkt og i bunn og grunn uansvarlig.

Hva med å dele tilskuddsordningene slik at profesjonelle institusjoner med regionalt ansvar for et kunst- eller kulturuttrykk kommer på en egen post i det fylkeskommunale budsjettet, jf. statens praksis?

Kulturens del av budsjettet er marginal i det helhetlige fylkeskommunale budsjettet. Hvorfor hentes det ikke inn ny friske midler fra andre budsjettposter?

Av et budsjett på 5,1 milliarder utgjør kultur 200 millioner. En omfordeling i det interne kulturbudsjettet resulterer i at midler smøres så tynt utover at hele kulturfeltet lider.

En realnedgang i det regionale tilskuddet rammer den kunstneriske kjernevirksomheten direkte og dermed tilbudet til publikum, så vel som kunstnernes arbeidsmuligheter.

Det er et bekymringsfullt signal for fremtiden at fylket velger å skrape i allerede stramme budsjetter for innlandets institusjoner for å spre det tynt utover andre tiltak.

Å tilføre nye midler til et allerede lite kulturbudsjett hadde samsvart mer med visjonen om å være best på kultur. Skal institusjonene som bidrar til å sette Innlandet på kartet, både i Norge og verden, kuttes, kan det vanskelig tolkes som noe annet enn en endring av ambisjoner.

For å lykkes med å ivareta allerede etablerte institusjoner og skape utvikling, er det avgjørende med en forutsigbar satsing. Dette er like viktig for de etablerte, statsstøttede institusjonene (Lillehammer Kunstmuseum og Teater Innlandet) som det er for institusjonene som arbeider for å oppnå statlige medfinansiering av sine virksomheter (Musikk i Innlandet og kunstsentrene).

Vi ber derfor fylkesutvalget i sin behandling av saken den 16. januar om å tilbakeføre kuttene til institusjonene.