Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Debatten Hamar traff godt med sitt temavalg mandag.
To saler måtte tas i bruk da over 300 møtte fram for å høre hvordan skolen selv ser situasjonen som de siste årene har preget samfunnsdebatten. Stig Vaagan, lektor på Hamar katedralskole møtte grunnskoleleder Aslaug Grimsmo og FAU-leder Kristin Ulveseth, etter innledninger fra professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet og utdanningsdirektør Aasa Gjestvang hos Statsforvalteren. Å fylle to timer med skoleprat for så mange, sier sitt om at mange bryr seg. Men er det om de rette tingene?
– Det ser ut som dagens foreldre er mer opptatt av rettigheter enn plikter, plantet Nordahl.
Humring i salen da professoren snakket om dagens skole: – Det ser ut som dagens foreldre er mer opptatt av rettigheter enn plikter
Publikumsrekorden sår en spire til håp om at voksne og foreldre flest, framover tar et aktivt forhold til hva skolens kjerneoppdrag er i vår tid. Diskusjonen er helt avhengig av en virkelighetsnær og klok avgrensing, der vi beholder kontroll over teknologien, samtidig som vi ruster elevene våre for framtida.
De skal lære seg å lære, i større grad enn å lære det deres lærere og samfunnet rundt dem, kan.
Endringene gjør det ekstra slitsomt å være fagperson i et felt så mange føler seg berettiget til å mene sterkt om. Men når ordfører Vigdis Stensby (BBL) i sin oppsummering rettet skytset mot medienes dekning, er hun etter vår mening på ville veger.
For det første er det et tydelig uttrykk for at hun ikke kan ha lest HAs mange artikler fra alle nivåer i hamarskolen det siste året. Vi løper ikke kun etter klikk eller konflikt, men er ute og møter elever, elevledere, lærere, rektorer og foreldre. Selvsagt er vi som i all nyhetsdekning opptatt av å finne de relevante inngangene, men å påstå at vi svartmaler eller tar ting ut av proporsjon er rett og slett feil.
Foreldrene reagerer på skolens behandling av datteren: – Frustrerende å se at hun ikke fikk hjelp
Mener ordføreren at vi ikke skal dekke det når elever med spesielle behov ikke får undervisningen de har krav på, når lærere føler seg maktesløse av frykt for å krenke, eller når mobbetallene stiger? Om ikke mediene interesserer seg for skoleutviklingen, vil hun heller ikke få reportasjer om den fantastiske og tverrfaglige «kjeksproduksjonen» på Børstad ungdomsskole, eller hvordan erfaringene med mobilfri skole faktisk arter seg.
– Det er ganske mange lærerkontorer i landet der denne ideen ville blitt møtt med en del motstand
For det andre er det vanskelig å forstå at hun ikke har fått med seg at vi står i en tid der tillit og troverdighet er størrelser i full strekk. Vi har altfor mange eksempler på politikere som bruker sin autoritet til å så tvil om agendaen til redaktørstyrte, og her lokale, medier. Som om de ikke vet at pressens oppdrag er mer enn patriotisme og framsnakk, men også å gå makta og systemene etter i sømmene.
Vi skriver ofte for og om de 80 prosent av elevene som trives i hamarskolen, og deres foreldre og besteforeldre, lærere, rektorer og skoleeiere.
Men hvis ikke vi løfter stemmene også fra de 20 prosent som ikke gjør det, hvem skal gjøre det da?