Hospice Sangen er et tilbud til de som lever med kronisk sykdom som vanskelig kan helbredes ellers ikke kan helbredes. Det kan være kreft, nevrologisk sykdom og hjerte- og lungesykdom.

Tilbudet er fra 18 år og oppover. Akkurat i dag er det pasienter der fra 30 år og opp til 90. Det er 10–12 pasienter/familier der hver dag, og i løpet av et år er det cirka 100 familier tilknyttet dette tilbudet.

Når man vet at eneste utvei å dø, når man ikke har et annet valg enn å være pasient, når man må ha behandling, når man må leve så lenge man bare kan, selv om man kanskje ikke orker.

Når man må leve så lenge man kan med behandling, lindring, hjelp, støtte, lege, fysioterapeut, psykolog, medisinering, sprøyter, intravenøst, gåstol, rullestol, ernæringsfysiolog, spesialleger og så mye mer.

Når man er pårørende til døende, den nærmeste de har, familien, ungene, ektefellen, samboeren, mor eller far til den som man vet skal dø, bare ikke akkurat når.

Når man er lege, nevrolog, spesiallege eller behandler som en av de som skal bistå og finne gode alternativer til den som man har måtte gi beskjed til, at å dø er eneste utvei.

Hva gjør man da?

Jo, man søker etter det beste, det som kan gi verdi, det som omhandler trygghet, ro, pauser, fred, glede, læring, livskvalitet, en slags normalitet, en palliativ behandling med mening. Noe som gir en verdig slutt på livet som man skal leve litt til, selv om man ikke vet akkurat hvor lenge.

Hvordan kan Lovisenberg som en del av Helse Sør Øst plutselig bestemme seg for at dette ikke er spesialisert behandling, når det har vært det siden 2003? Har man ikke lenger behov for lindring, pauser, trygghet, ro, og en slags normalitet når man skal dø?

Hva skjedde med all dokumentasjonen, brukerundersøkelser, pårørendesamtaler alt som virket og som heller ikke kostet mye? Det er ingen økonomiske grunner for nedleggelse heller, for billigere og bedre kan det faktisk ikke bli.

Hvorfor velger man ikke heller å la det bli noe man prøver flere steder? Det virker jo. Det virker veldig godt, det koster lite, og har enorm verdi både der og da, og etterpå.

Det er så samfunnsøkonomisk på alle plan, at det virker helt utrolig at de som sier at de legger ned fordi strategien skal endres, det stemmer ikke overhodet når man ser hva dette faktisk betyr for de det gjelder.

Jeg lurer da på strategien videre, for klarer dere å få til noe bedre da bøyer jeg meg i hatten og mere til, så klart. Men, da håper jeg dere har et tilbud ganske raskt, for disse menneskene som skal dø har ikke mer enn tid av veien for å være helt ærlig.

Kanskje til dere har et enda bedre tilbud på plass, så kan vi la de døende få en god og verdig slutt og la alle rundt være akkurat der vi vet det virker så godt som det er bevisst.

Ikke legg det ned, før dere har noe annet å tilby, som dere mener er bedre. Det kan ikke være annet enn god omsorg, god behandling og samfunnsmessig økonomisk.

La de døende få et liv, helt til livet er over.

Det er det som skjer på Hospice Sangen, de sørger for verdighet, trygghet og gir pasientene det de trenger for å få en slags fred midt oppi at de vet at døden er nær og de må leve med de smertene det er både fysisk og mentalt hver eneste dag.

Nå sier strategene på Lovisenberg at de kan få til noe bedre, men ingen har kommet med et nytt tilbud som forteller hva de har tenkt å gjøre.

Da lurer jeg på om kommunene selv må sørge for en løsning videre en periode, for å bevise ytterligere hvor stor verdi Hospice Sangen faktisk har, og videreføre.

I dag har Hospice Sangen 34 % av sine pasienter fra Hamar, 33 % fra Ringsaker, 20 % fra Stange, resterende Elverum og Lillehammer. Kan vi sammen sørge for at dette tilbudet opprettholdes?

Brukerundersøkelser, palliative team, pårørende, kreftkoordinatene, leger, spesialleger er helt klare på at dette er et tilbud de ønsker å beholde, og de ser hvor mye det betyr for både pasient, pårørende og behandlere.

Lovisenberg sier det ikke er pga. økonomi de velger å legge ned, men et strategisk valg. Da bør de komme med hva slags strategiske grep de tenker å gjøre for å videre ta vare på disse døende, levende menneskene.

Hele konseptet Hospice Sangen har stor overføringsverdi. Det er økonomisk, effektivt, det virker, det er samfunnsøkonomisk, det gir god omsorg og er ikke kostbart. Hvorfor skal man ikke da fortsette?

Tilbudet i dag gir samtidig pårørende samtaler og etterlatte samtale. Stedet er også klart for å ta imot noen døgnpasienter. Rom er klare og ansatte er klare. Det vil si at tilbudet kan pronto utvides og gi hjelp til enda flere som trenger det.

Hospice Sangen har avtaler med utdanningsinstitusjoner og studenter som er der på hospits eller som lærlinger. Det er avtaler med høgskole og utdanningsinstitusjoner. Verdien for dem er også enorm.

Hamar sanitetsforening eier bygning, de betales 1 kr,- i året for leie, kun driftskostnader, samt at det er gitt utallig med gaver opp gjennom årene som har kommet lokalet og pasientene til gode.

Prosessen som har vært i forkant av en beskjed om nedleggelse er ikke gjennomført. Det har ikke vært noen faglige prosesser, ei heller noen konsekvensutredning for verken pasienter, pårørende eller ansatte. I dag er Hospice Sangen forankret i Helse sør øst som en del av Lovisenberg.

Altså, jeg må spørre enda en gang, dere som skal være de kloke strateger på Lovisenberg, som nå sier at det er lurt å ta vekk dette tilbudet. Hvorfor?

Og, hva har dere å tilby disse pasientene som fortsatt lever, men venter på å dø som er bedre enn det som er på Hospice Sangen, og når får de det? Jeg spør for dem, og deres pårørende.

Om du vet du skal dø, men fortsatt lever trenger du å få leve akkurat like verdig. Hospice Sangen sørger for akkurat det.

La oss i verdighetens navn ta vare på dette stedet for dem.