Det er trange tider. Alle kutter i alt. Sentralbanksjefen kommer inn på talerstolen gang etter gang, og setter opp renta før det forrige rentehoppet har rukket å virke.

Alt er dyrere, alle har mindre penger, stålsett dere, sier økonomene. Det skal være sånn i lang tid fremover.

Det er, i det hele tatt, lite trøst å finne for de fleste av oss som ikke er laksemillardærer eller noe deromkring.

Politimester Johan Brekke i Innlandet politidistrikt kunne sikkert ønske seg en biinntekt for etaten i disse dager. Politiet i Innlandet må kutte 60 millioner i år for å få budsjettet i balanse (før ekstrabevilgninger). Det er stritt nok i utgangspunktet.

Kutt og prioriteringer handler om hva man skal gjøre og hva man ikke skal gjøre. Enkelt sagt. Prioriterer man noe, prioriterer man noe annet vekk.

Vakt, beredskap, evnen til å håndtere publikums sikkerhet kommer i første rekke for en politimester. Den evnen kan ikke svekkes.

Så hvor går man da, når budsjettene MÅ barberes til tross for at utfordringene tilsier at det burde gått motsatt retning?

Innsparinger gjør at avdelingen som jobber ut mot ungdommen kan bli svekket, skriver HA i en reportasje om økonomien hos vårt lokale politi.

Kuttene i politibudsjettet vil blant annet ramme den forebyggende avdelingen på Hamar-stasjonen.

Det er vanskelige tider når vi ikke får erstatte mannskaper, spesielt på det området jeg mener er viktig, som er det forebyggende. Samtidig er det andre områder også som er viktig, som vakt og beredskap. Vi snur alle steiner for å finne ressurser som kan jobbe med det forebyggende arbeidet, og hele prosessen er ikke landet, sier politistasjonssjefen, Bjørn Lier.

Vanskelige tider over alt. Også i politiet.

Vanskelig har det også vært en stund i ungdomsmiljøet i Hamar og kommunene rundt. Gjennom en rekke reportasjer og nyhetssaker, har vi i HA dekket ran, vold, trusler og problemer. Flere rettssaker er på gang i tida som kommer.

Det hadde vært fint å unngå at dette fortsetter. Ungdom skal drive med andre ting enn å rane hverandre og havne i fengsel.

Kjartan Waage er lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) i Innlandet. Han er bekymret, og kan selvsagt - om man ønsker det - sikkert av noen avfeies som en fagforeningsmann som bruker saken til å snakke om og for mer ressurser.

Man skal imidlertid, i alle fall etter min mening, være temmelig arrogant for å ikke legge vekt på det han sier.

Selvfølgelig er vi redd for at dette nå kan eskalere så lenge vi ikke kan være til stede og sette fingeren på utviklingen. Sier Waage.

Kuttets natur er nemlig at kutt gir konsekvenser. Selv om alle som gjennomfører dem, og alle som utsettes for dem, ofte utsettes for forsøk på å overbevise seg selv eller andre om det motsatte. Alt skal være bra, vi skal bare bruke litt mindre penger.

Da den negative utviklingen i ungdomsmiljøet skjøt fart, ble det dessuten satt inn en patrulje på to personer fra orden, vakt og beredskap som skulle prioritere kontakt med ungdomsmiljøet. Patruljen var mye ute blant ungdommer, men nå skal disse prioriteres tilbake, heter det i artikkelen vår.

Justisministeren og fagforeningsmannen later ikke til å være helt på linje.

Regjeringen prioriterer forebygging, beredskap og trygghet, skrev Emilie Enger Mehl i et innlegg i HA for noen få uker siden. Innlegget var et svar på en HA-leder der vi tillot oss å være litt kritiske til, og stille spørsmålstegn ved, om det er riktig bruk av penger i et politidistrikt som skal kutte 60 millioner å gjenåpne et nedlagt lensmannskontor i Engerdahl. Som sittende regjering og sittende justisminister har pålagt Innlandet politidistrikt å gjøre.

Les også

Enten de bor i Hamar eller i Nord-Odal

Mehl brukte, forståelig nok, innlegget til å argumentere for den distriktspolitiske satsingen gjenåpningen av nedlagte politikontorer representerer for henne og regjeringen. De gjennomfører en politikk som er i tråd med det de gikk til valg på.

Fagforeningsmannen, han som daglig er blant de som gjør jobben, han er av en temmelig annen oppfatning.

Det er fullstendig galskap, sier Kjartan Waage om gjenåpningen i Engerdal, som vi iler til for å presisere at Innlandet politidistrikt er tildelt særskilte midler for å etablere, som justisministeren selv presiserte i sitt innlegg.

I mai, i god tid før en valgkamp der regjeringspartiene allerede stirret inn i munningen på et varslet nederlag, besøkte justisministeren Hamar politistasjon med en ekstrabevilgning på 555 millioner kroner. Over en halv milliard til norsk politi! Det er mye penger. Hurra og bløtkake.

Her framhevet Mehl viktigheten av synlig tilstedeværende politi, ikke bare når det skjer noe, men i hverdagen.

Akkurat som hun gjorde i debattinnlegg vi i HA publiserte. Regjeringen, skriver hun rett ut der, prioriterer forebygging.

For politistasjonssjef Bjørn Lier og de andre som jobber med forebyggende ungdomsarbeid ved Hamar politistasjon kan det kanskje oppfattes noe annerledes.

Vi snur alle steiner for å finne ressurser.

Det er ikke en politioppgave alene å skape trygge rammer for ungdommene våre. Langt i fra.

Det er en oppgave for hele linja av menneskelige ressurser ungdommene er involvert i på sin farefulle ferd mot voksenliv, regninger og renter.

Det starter med foreldrene. De som ikke har anledning til å prioritere ned sin forebyggende innsats.

Det går videre til barnehageansatte, lærere, alle gode ressurser de møter i løpet av et ungt liv. Det er ganske mange mennesker, det. Mange mennesker med gode intensjoner.

Og kan iblant involvere politiet.

Slik det ser ut nå, sliter de med å opprettholde den delen av sin oppgave som handler om å hjelpe ungdom utenfor en kriminell løpebane.

Det skumle med det, er at da - i verste fall - blir det bare håndjern og glattcelle igjen i verktøykassa.