Økte priser og økte rentekostnader har slått dramatisk ut i nordmenns økonomi. Nå har vi tydd til et grep som vi må hele 16 år tilbake i tid siden sist ble gjort:

Vi har rett og slett begynt å tømme sparekontoene.

– Husholdningenes sparing lå på historisk høye nivåer i 2020 og 2021. Gjennom 2022 snudde dette svært raskt, og i årets siste kvartal var sparingen negativ, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten til Nettavisen.

Dette skjer samtidig som stat og kommuner går med et historisk høyt overskudd.

– Det skyldes i all hovedsak statens store inntekter fra petroleumsvirksomheten, sier Sletten.

Inflasjonen gir oss dårligere råd

Ifølge SSB er det som har skjedd at prisstigningen har vært betydelig høyere enn økt inntekter. Dette gjorde at disponibel inntekt falt med 3,5 prosent. På toppen kommer rentehevingene som dramatisk øker kostnaden av å ha lån.

– Husholdningenes sparing falt betydelig i 4. kvartal og var negativ, som følge av en kraftig oppgang i konsumet. Det er første gangen sparingen har vært negativ siden finanskrisen. Spareraten falt fra 2,1 i 3. kvartal til – 7,3 prosent i 4. kvartal.

SSB har ført statistikk på sparerate tilbake til 1999, og en har aldri vært i nærheten av et så stort overforbruk.

Deler av årsaken til at tallet er så høyt er at det ble registrert ekstremt mange biler i desember, for å slippe avgiftsøkningen fra nyttår. Men selv om dette holdes utenfor, er spareraten historisk dårlig, tilsvarende den verste måneden i 2006: -3,3 prosent.

Forventer økt inkassogjeld

Utviklingen gjør at Norges største inkassoselskap bekymrer seg:

– Gjennom hele pandemien var nordmenn flinke til å spare og mange husholdninger bygde opp en solid buffer. Nå har dette snudd helt. I fjerde kvartal 2022 har spareraten sunket til minus 7,3 prosent. Dette er en oppsiktsvekkende utvikling. Det kraftige fallet i spareraten skyldes nedgang i nordmenns disponible inntekt, samtidig som vi har opprettholdt forbruket vårt og prisene steg, sier Klaus-Anders Nysteen, administrerende direktør i Kredinor.

De forteller at de allerede har begynt å se de første faresignalene. Blant annet har inkasso til billån økt med 41 prosent i fjerde kvartal 2022 sammenliknet med året før.

– De mest bekymringsfulle tendensene finner vi i økning i inkassosaker for billån. Dette er lån som folk normalt strekker seg langt for å betale. Derfor er økning innenfor disse kategoriene spesielt bekymringsfull og et kraftig varsko for norsk økonomi, sier Nysteen.

Han forteller at de forventer økning i inkassogjeld gjennom 2023 i alle bransjer.