(Nettavisen): Tirsdag legger regjeringen fram trygdeoppgjøret, som forteller hvor mye de skal justere opp satsene på både trygd og pensjon.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) forteller at pensjon og trygd økes med 6,41 prosent. Hun møter pressen for å fortelle om oppgjøret klokken 14:30.

– Jeg er glad for at vi i år får en god vekst i grunnbeløpet. Ytelser som reguleres gjennom grunnbeløpet, som for eksempel uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, får en økning på 6,41 prosent, sier hun.

Derfor blir det så høyt i år

Regjeringen har i flere saker fortalt media at de legger store summer på bordet under årets oppgjør, men opposisjonen, inkludert SV, mener de snakker seg høy og mørk.

Mjøs Persen bekrefter tirsdag at økningene er i tråd med det Stortinget tidligere har vedtatt. Dermed er de ikke høye fordi regjeringen har en ekstraordinær satsning på pensjonister og uføre.

Årsaken til at pensjonister og trygdemottakere får høye oppgjør i år, er høy lønnsvekst og etterbetaling av tidligere prisvekst.

Stortinget har tidligere vedtatt at beløpene som gikk tapt i fjor til en prisvekst som ble høyere enn først antatt, skal etterbetales året etter. Slik er det:

  • Pensjonister får et snitt av lønns- og prisvekst, pluss etterbetalt det de tapte på økt prisvekst i fjor.
  • De på trygd får en økning tilsvarende lønnsvekst, pluss etterbetalt tapt prisvekst fra i fjor.

Stortinget endret måten pensjonen justeres på i 2021, etter initiativ fra Frp og SV. Nå er økningen koblet til snittet av prisvekst og lønnsvekst, i stedet for en underregulering på 0,75 prosentpoeng under lønnsveksten som før. Det nye systemet skal dog ikke gi dem mer enn lønnsveksten.

Den nye modellen gir pensjonistene god «lønnsvekst» i år med høy inflasjon, og dårligere oppgjør i år der lønnsveksten er høyere enn prisveksten. For de på trygd er det motsatt.

Vedum kritiseres

Høyres arbeidspolitiske talsperson, Henrik Asheim, mener regjeringen har solgt ut i media at de løfter satsene som en politisk satsning, når det meste egentlig er forhåndsbestemt.

Han viser til en tidligere VG-sak der det står at regjeringen «blar opp for pensjonister.»

– Den måten pensjonen reguleres på nå er den måten Stortinget enstemmig har vedtatt å gjøre det på. Det Vedum gjør er å legge sammen årets oppgjør med etterreguleringen for i fjor, og fremstille det som et politiske valg, noe det ikke er, sier Asheim til Nettavisen.

– Det å si at når pensjonistene får etterregulert pensjonen de hadde krav på i fjor, er et pengedryss, er å kaste blår i øynene på pensjonistene, sier Asheim.

Arbeidspolitisk talsperson i Rødt, Mímir Kristjánsson, er helt enig med Asheim.

– Regjeringen prøver å fremstille dette som en gavepakke til pensjonistene og de uføre, men egentlig får de bare det de har krav på, sier han til Nettavisen.

– Vi har et historisk høyt pensjons- og trygdeoppgjør fordi vi har historisk høy lønns- og prisvekst. Det er bra at staten tar igjen etterslepet fra i fjor, men det skulle bare mangle, avslutter Rødt-toppen.

SVs arbeidspolitiske talsperson, Freddy André Øvstegård, reagerer på at uføre får en fast prosentvis økning. Det betyr at de på lavere ytelser kommer dårligere ut. Han ber om et økt kronetillegg til de som har minst.

– Trygdeoppgjøret er dårlig nytt for alle som er avhengig av ytelser. Uføre og folk på arbeidsavklaringspenger kommer skjevere ut for hvert år, og rammes særlig av prisveksten på blant annet mat.

– Regjeringen bør lære av fagbevegelsen. For å utjevne forskjellene trengs et kronetillegg i tillegg til bare prosentvise økninger av ytelsene. Dagens minsteytelser ligger langt under fattigdomsgrensa, da må nivåene målretta løftes for å gjøre noe med fattigdommen, sier SV-politikeren.

Han påpeker, som Høyre og Rødt har gjort i samtaler med Nettavisen, at pensjonistene kommer godt ut i år på grunn av endringene som ble initiert av SV og Frp i 2020, og vedtatt i 2021.

– Jeg er glad for at regjeringa følger opp SVs gjennomslag for kronetillegg på 4000 kroner for minstepensjonistene. Det er i tillegg til den breie økningen som følger av den nye modellen SV, Frp og Pensjonistforbundet fikk gjennomslag for i 2021. Det er god SV-politikk.