Elgjakta. Myteomspunnet tradisjon, på Hedmarken som i store deler av landet for øvrig. I år som året før som i alle år før.

Men det er ikke bare å gå ut og hente seg råvarer til elghakket denne høsten. Det er lite elg i skogen.

Jaktkvotene har vært altfor store med det resultat at skogene våre tømmes for elg, sier en erfaren elgjeger til HA.

Et helt grunnleggende prinsipp må være at vi ikke tar ut mer enn naturen gir oss.

Den nordamerikanske urbefolkningen levde i århundrer side om side med bison ute på prærien. Høstet det de trengte for å leve, av respekt for og i pakt med det naturen ga dem. Da europeerne kom gikk det nedover med bisonbestanden, og under industrialiseringen av kontintet - og ikke minst byggingen av jernbanen som bandt USA sammen - var de nær ved å utrydde bisonoksen.

I dag er den tilbake i levedyktige stammer, takket være opprettelsen av nasjonalparker og totalfredning.

Det er mange hensyn å ta i forvaltningen av elgbestanden. Trafikkulykker, harde beiteskader på skog også videre. I tillegg sliter elgen med både en økende hjortebestand og varmere klima.

Men: Jakt er den desidert viktigste årsaken til nedgangen, sier Erling Solberg ved Norsk institutt for naturforskning.

Det er vi mennesker som er elgens største fiende. Jaktkulturen har et stort ansvar.

Denne høsten har vi sett en stor nedgang også i rypebestanden. Noen steder har man dratt ut proppen og stoppet rypejakt i høst. Det er ansvarlighet i praksis. Men ikke alle steder greier de å forenes om ansvarlige løsninger.

Sollia Fjellstyre i Stor-Elvdal trosser alle faglige råd fra Statskog med å opprettholde rypejakta i et svart rypeår i hele Sør-Norge, skriver Arbeidets Rett.

Det er galskap å kjøre jakt når situasjonen er som den er. Flertallet i Sollia Fjellstyre vil ikke engang legge skjul på at det dreier seg om økonomi. Når en blander økonomi og forvaltning er en på ville veier, sier Christian Asphoug til avisa.

Han var en av to medlemmer av fjellstyret som ville stoppe rypejakta, men som tapte mot fire andre og ble nedstemt.

Den som har ansvar for å forvalte naturen, vår felles natur, har et stort ansvar å bære på.

Et helt grunnleggende prinsipp må være at vi ikke tar ut mer enn naturen gir oss. Vi blir jo i stadig økende grad minnet på prisen for overforbruket vårt, og det gjelder ikke bare klimaendinger. Det gjelder også det som går på fire bein, eller som flyr, ute i skog, fjell og natur.

Kan hende er det tid for å gå litt tilbake og lære litt om den respekten urbefolkningene hadde for viltet.

Den kan i blant synes å mangle i smakløse trofèbilder i sosiale medier.