Kjære innbyggere i Hamar kommune. Brukerrådet for helse og omsorg står i fare for å bli nedlagt…

Brukermedvirkning gjennom Brukerrådet er en forutsetning for å tilby gode tjenester. Dette er Hamar kommunes formelle organ, som gjør at brukerne av tjenestene i helse og omsorg har innflytelse på kvalitet av tjenesten.

Hva er et Brukerråd?

Brukerrådet for helse og omsorg er et rådgivende organ for kommunalsjefen, opprettet av kommunestyret. Brukerrådet skal behandle og gi råd i saker som vedrører tjenestens kvalitet og innhold, og for brukere og ansatte som grupper, men ikke som enkeltpersoner. Rådet skal bestå av både pasienter og pårørende.

Hva er brukermedvirkning?

«Brukermedvirkning handler om at brukere av helse- og omsorgstjenesten skal ha innflytelse på tilrettelegging av tjenestetilbudet. Målet er å bidra til bedre helse- og omsorgstjenester.»

Brukermedvirkning kan foregå på tre ulike nivåer:

– På individnivå. Dette er en lovbestemt rett, slik at enkelte skal ha muligheter til å ha innflytelse på behandlingen de får i helse- og omsorgstjenesten.

– På tjenestenivå, betyr at brukerrepresentanter samarbeider med fagpersoner i helsetjenestene, for eksempel på et sykehus eller kommune.

– På systemnivå, som innebærer at brukere og brukerorganisasjoner involveres i planlegging av tiltak og tjenester. Her har Brukerrådet sin samarbeidsarena med kommunalsjef.

Medfører det riktighet at Hamar kommune har vurdert nedleggelse av Brukerrådet?

Sett fra mitt profesjonelle og personlige ståsted, er det både overraskende, uforståelig og sterkt beklagelig dersom Brukerrådet legges ned. Det et Hamars befolkning som vil merke det.

Brukerrådet er den formelle kontakten Hamar kommune har med pasienter og pårørende og frivillige organisasjoner, som alle er med på å utvikle kvalitet i helse og omsorgstjenesten.

Brukerrådet er en effektiv arena for dialog og samarbeid med de som er pårørende til de som bor på sykehjem, i omsorgsboliger og hjemme.

De som er mest sårbare og som absolutt har behov for at noen er et talerør på vegne av dem.

Brukerrådet fikk informasjon om at flertallet av de som bor på sykehjem har en demenssykdom. Nesten halvparten av de som mottar hjemmetjeneste har en demenssykdom. Det forventes at antallet demenssyke vil stige i befolkningen.

Kirkens SOS mottar et økende antall telefoner fra eldre, som sier de ikke vil leve lenger.

Samfunnet må ta et oppgjør med hvordan vi ser på eldre mennesker, sier generalsekretær i Kirkens SOS Lasse Heimdal.

Parkinsons sykdom rammer mellom 100 og 150 personer per 100.000 innbyggere. Man antar derfor at om lag 7–8000 personer har sykdommen i Norge. Menn rammes oftere av sykdommen enn kvinner. (Ref. Norges Parkinsonforbund 2022)

Ca. 2500 pasienter med Parkinsons sykdom lever på sykehjem. (Tidsskriftet sykepleien 2018)

De sykeste og mest sårbare bor på sykehjem

Tallene taler for seg. Dette er mennesker som er sterk pleietrengende og har behov for svært god behandling og omsorg.

Det er en kjent sak at medlemmene i Brukerrådet har en relativ høy alder. Det er også en kjent sak at eldre er underrepresentert i samfunnets styrende organer. Nettopp derfor må det finnes en løsning for fortsatt eksistens for Brukerrådet.

Er det mulig å se i «glasskula»?

Jeg har ingen glasskule, ei heller er jeg spådame, men mye tyder på at det som skjer rundt oss i vårt område og verden for øvrig, er at Brukerrådet blir enda viktigere for ivaretakelse og utvikling av god kvalitet i kommende år

I framtida bebudes ytterligere omlegging av strukturer og effektiviseringer både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten og pålegg om nye oppgaver, som vil ha store konsekvenser for innbyggerne i kommunene og for pasienter og pårørende.

Senest i går kommer det fram at Helse Sør Øst vil overføre all rehabilitering av kronisk syke til kommunene.

Slik jeg oppfatter det, er konsekvensene av alle endringene allerede merkbare. Situasjonen for innbyggerne blir neppe bedre. Jeg opplever at pårørende blir utfordret ekstra. De har store ansvars- og omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste.

De er en viktig ressurs for den de er pårørende til, og har viktig informasjon å bidra med i Brukerrådet. De står i faresonen for å bli syke selv, og må bli møtt med ivaretakelse og avlastning i langt større grad enn tilfellet er.

Hva tenker Hamar kommune om Brukerrådet? Borgny Nygaard og Pensjonistpartiet var pådrivere for opprettelsen av Brukerrådet. I HA 5.12.2023 skiver hun et innlegg med overskriften «Legg ikke ned Brukerrådet for helse – og omsorgstjenester i Hamar kommune.

Hun spør; «hvorfor er ikke dette rådet ønsket?»

Har hun fått svar?

Borgny spør på vegne av innbyggerne!

Hva er alternativet, spør jeg.

Er Brukerrådets rolle og funksjon tilstrekkelig innarbeidet?

Dette spørsmålet er viktig å stille seg for de som har ansvaret for Brukerrådet.

Etter knappe 6 år siden etablering, og med en pandemi på ca. 2 år, der Brukerrådet var «uvirksomt», håper jeg kommunens politikere gir Brukerrådet en sjanse til å fylle rollen sin.

Noen spørsmål

Hvem sitt ansvar er det at Brukerrådet er aktivt og blir benyttet?

Hvem sitt ansvar var det at Brukerrådet ikke var aktivt under pandemien?

Hva vil konsekvensene av denne avgjørelsen bli for innbyggerne?

Er rådet evaluert?

Er kostnader en del av begrunnelsen?

Er det ressurskrevende internt i kommunen?

Er det rekrutteringsvansker? I så fall hvorfor?

Hva sier diagnosegruppene/ pasient- og brukerorganisasjonene til nedleggelsen?

Har Brukerrådet svart til forventningene fra oppdragsgiver?

Har kommunen svart til forventningene fra Brukerrådet?

Har Hamar kommune gjort nok for å legge til rette for/ stilt ressurser til rådighet for å drifte rådet?

Disse spørsmålene er ønskelig blir besvart før avgjørelsen tas.

Helse – og omsorgstjenesteloven § 3–10 Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner:

«Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste.

Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter.

Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner, som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten.»

Enkelthistorier og brukererfaring er verdifull kunnskap som sammen med Brukerundersøkelsene som gjennomføres hvert andre år, utgjør et kunnskapsgrunnlag ift. Brukerrådet arbeid.

Brukererfaringene har en tydelig avgrensing ift. å ikke gå inn i enkeltsaker. De konkrete tilbakemeldingene blir presentert for kommunalsjef, slik at det er mulig å videreutvikle kvaliteten på tjenesten ved at kommunesjef tar sakene videre.

Dette er gull verdt for praksisfeltet. Rett og slett en drivkraft og inspirasjon for ansatte til å videreutvikle egen praksis.

Jeg fikk mulighet til å lede Brukerrådet i Hamar kommune en periode. Både utdanning og erfaring fra sykehus og fra frivillig sektor, tusenvis av samtaler med pasienter og pårørende gjennom 40 år i kreftomsorgen, samt egen sykdom, kom godt med i oppstarten og oppstarten av Brukerrådet.

Brukerrådet er den formelle arena for samarbeid og dialog med frivillige organisasjoner.

Med takk for tilliten og entusiasme for å løse oppgaven sammen med svært kompetente brukere med lang erfaring fra brukerorganisasjonene, gikk vi løs på oppgavene.

Medlemmene hadde lang erfaring fra pårørenderollen. Det er de som møter kommunens fagpersoner og tjenesten både på sykehjem, i hjemmesituasjon og i omsorgsboliger.

Tenk at Hamar kommune var den første kommune her i området, som satte brukermedvirkning i system. «Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet». Helse- og omsorgstjenesten har på sin side plikt til å involvere brukere.

Brukerrådets medlemmer brakte inn dagsaktuelle erfaringer, som kompletterer Brukerundersøkelsene.

Mye skjer i avdelingene mellom disse undersøkelsene.

Gruppens medlemmer kommer fra «organisasjoner og frivillige organisasjoner som arbeider med tilnærmet samme oppgaver som helse og omsorgstjenesten»

Brukerrådet er en fantastisk dialogarena med ulike mennesker med forskjellige roller og funksjoner.

Brukerrådet kan også være en arena for felles forbedringsprosjekter, og en arena for å påvirke kvalitet på helse og omsorgstjenestene i kommunene.

I tillegg kunne Brukerrådet ta opp saker på selvstendig grunnlag.

Brukerrådet satte blant annet fokus på «Barn og unge som pårørende», etter Kreftforeningens initiativ.

Brukerrådet tok selv initiativ til et møte med Pasient – og brukerombudet i Innlandet. Et fruktbart og konstruktivt møte, som vi anbefalte ble videreført. Om det ble videreført, vites ikke.

Oppgavene i Brukerrådet var omfattende og spennende.

Mange offentlige og kommunale dokumenter og utredninger å lese. Mye å lære, få kunnskap om og omgjøre til kvalitet og utvikling i tjenesten.

Brukerrådet forholder seg til kommunens planer, budsjetter, strukturendringer og den kvalitet på tjenesten som kommunen tilstreber, men også de erfaringer Brukerrådet får inn fra praksisfeltet.

Svært viktig med kontakt med innbyggerne.

Personlige historier og erfaringer med tjenestene, er svært viktig informasjon for Brukerrådets arbeid. Disse erfaringene ble presentert for lederne, som er ansvarlig for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.

Det er rådets jobb å lytte, og samle erfaringer og presentere det for ledelsen. Det er rådets oppgave å omgjøre personlige erfaringer til å videreutvikle pleie og omsorg og eventuelt foreslå nye tiltak.

For Brukerrådet er det viktig å få tilbakemeldinger om arbeidets gang for å følge opp prosessene videre, som pasienter og pårørende har tatt opp.

På bakgrunn av erfaringer fra avdelingene, var Brukerrådet også med på å gi tilbakemelding på rutiner og retningslinjer, som var laget og foreslått.

Kan politikere delta i Brukerrådet?

En diskusjon om dette spørsmålet ønskes velkommen.

Jeg mener nei.

Det er viktig å tydeliggjøre at rollen som politiker og brukermedvirker holdes fra hverandre.

Politikernes rolle er å utøve makt og styre. De har autoritet, de setter rammer og er beslutningstakere. Politikere kan ikke «sitte med flere hatter».

På den ene siden å uttale seg om kvaliteten på tjenestene, samt systemene, og på den andre siden å forvalte budsjetter.

Politikere, ledelsen og medlemmene i Brukerrådet har ulike perspektiv og roller i dette arbeidet. Derfor er dialog- og samarbeidsmøter viktig. Sammen kan det finnes gode løsninger.

Selv om politikere har erfaring med sykdom, pleie og omsorg, så er politikernes rolle politikk.

Min periode endte fordi jeg ikke bodde i kommunen. Jeg representerte Kreftforeningen, som har hele Innlandet som arbeidsarena. Det hjalp ikke. Jeg måtte ha adresse i Hamar.

Brukerrådet fortsatte heldigvis med ny leder og flere nye medlemmer.

Så kom den utfordrende tiden med pandemi og nedstengning. Pandemien var krevende på alle måter. Det var derfor interessant å vite hvordan Brukerrådets ressurser ble benyttet i denne perioden.

Jeg har fått forståelse av at Brukerrådet ble passivt i denne perioden. Rådet burde vært i full drift, da det i denne perioden var mange problemstillinger og utfordringer av etisk karakter, som i realiteten burde vært diskutert i rådet!

Slik kunne Brukerrådet vært en ressurs og støtte for pasienter, pårørende og ledelse.

Her kan nevnes som eksempel isolasjon av alvorlig syke og døende, utskrivninger til hjemmet, som kanskje kunne vært løst mer hensiktsmessig, for å nevne noe.

I denne perioden var det nye medlemmer, som skulle introduseres til oppgaven.

Det i seg selv er en stor jobb. For disse innebærer det også å bli kjent med helse – og omsorgstjenesten i kommunen.

For Hamar kommune er det verdt å merke seg at for Helsedirektoratet er bruker – og pårørendemedvirkning et prioritert satsingsområde!

Dette understreker viktigheten av dette arbeidet! Helsedirektoratet benytter et overordnet brukerråd som en del av arbeidet med å identifisere hva som er viktig for disse gruppene.

Dette bør inspirere Hamar kommunes politikere, til å videreføre Brukerrådet.

For å lykkes med arbeidet i Brukerrådet forutsetter det flere tiltak.

Mine erfaringer med Brukerrådet var i all hovedsak meget gode.

Rådet hadde god dialog og godt samarbeid med kommunalsjef og sekretær.

Det var møter med sekretær for rådet både før og etter møtene. Før for å planlegge møter, etter for å gjennomgå referater. Alltid god kommunikasjon.

Vi hadde planer som ble fulgt opp og gjennomført.

Rådets leder og medlemmer fikk tilbud om å delta på relevante møter og konferanser for å skaffe seg kunnskap.

Kommunen har i realiteten anerkjent Brukerrådet med etablering. Da må det legges til rette for nødvendige ressurser.

I min tid var Hamar kommune preget av travelhet med en stor omorganisering og endringstakt, som åpenbart også innvirket på Brukerrådets arbeid. Vi fikk mange muligheter på å medvirke og innvirke på tjenesten.

Sekretær gjorde en utmerket jobb. Det fungerte også godt å ha møter på kommunens ulike institusjoner, der vi fikk kunnskap om driften.

Tillater meg å foreslå tiltak basert på arbeidet og erfaringer fra det første Brukerrådet

Hvem som har ansvar for hva må avgjøres av kommunalsjef.

Ressurser må stilles til rådighet på lik linje som de «lovpålagte rådene», selv om Brukerrådet ikke er lovpålagt.

Når noe nytt etableres, vet vi at det stilles spørsmål på arbeidsplassen. Motstand mot forandring er et kjent fenomen. Derfor må det arbeides med å informere i organisasjonen.

Det er viktig å utveksle meninger spesielt ift. rolle og funksjon. Dermed er det lettere å forstå egen og andres rolle. Det vil være å foretrekke at leder av Brukerrådet er den som informerer politikerne i kommunestyrene. En fin måte å synliggjøre Brukerrådet på.

Brukerrådet, Eldrerådet og Funksjonshemmedes studieforbund (Funkisrådet) har forskjellige roller, men kan samarbeide og utfylle hverandre.

Faste møtepunkter vår – og høstsemester, som eksempel. Et ansvar som lå hos kommunalsjef. Vi hadde ett møte. Men det glapp i fortsettelsen.

Det må avsettes mer tid for planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Som leder ble det brukt mye fritid på oppgavene.

Sekretærfunksjonen bør få tildelt tid av sin funksjon, slik at oppgaven blir levelig for vedkommende.

Markedsføring av arbeidet overfor innbyggerne burde hatt høyere prioritet i kommunen for å nå bedre ut til befolkningen. Et svært viktig område som kommunalsjef, kommunikasjonsavdelingen og leder av rådet, kunne samarbeidet om.

Det må avsettes tilstrekkelig penger til drift av Brukerrådet. Nå tror ikke jeg at de faktiske utgifter for drift av Brukerrådet, var med på å velte kommunebudsjettet.

Kommunens ansvar er å legge til rette for Brukerrådet ettersom det er ønsket som system for å ivareta brukermedvirkning til befolkningens beste.

Rekruttering av nye brukerrepresentanter ligger formelt hos kommunen/ kommunalsjef. Det er mange å ta av som er villig til å gjøre en jobb, men det forutsetter mer offentlig synliggjøring av Brukerrådets arbeidet, og det er etter min mening en kontinuerlig aktivitet.

Brukerrådet var et aktivt råd, som behandlet mange viktige saker, som var viktige for pasienter/ brukere og pårørende.

Brukerrådet er både en samarbeidspartner med kommunen og en «vaktbikkje» som skal tale pasienter/ brukere og pårørendes sak, sørge for at deres stemme blir hørt iht. lov og rettigheter.

Dersom Hamar kommune velger nedleggelse, vil det dessverre svekke målgruppens innflytelse på helse -og omsorgstjenestene i kommunen.

Det er krevende å tenke på hva globale klimautfordringer kan resultere i lokalt. Vi er en del av verden og må påregne utbrudd av epidemier som vil føre til sykdom og dødsfall.

«Klimaendringene vil påvirke både direkte og indirekte, mange av forutsetningene for god helse, som folks levebrød, tilgang til helsetjenester, likestilling og sosiale støttestrukturer, og kan føre til en økning i psykiske problemer», sier Kathrine Holden, analysesjef i Røde Kors.

Her ligger det mange oppgaver som må løses både nå og i fremtida. Brukerrådet er en ressurs i møte med disse utfordringene.

Jeg beklager på det sterkeste, på vegne av innbyggerne i Hamar kommune dersom Brukerrådet legges ned.

Brukerrådet hadde vært sikret, dersom det kunne vært lovpålagt, slik som Eldrerådet og Funkisrådet er.

Dette kan oppfattes som at politisk arbeid er viktigere enn pasienters og pårørendes innvirkning på kvalitet av tjenesten.

Det er spesielt underlig når Norges helseminister gjentakende ganger poengterer «Vår felles helsetjeneste» i sine taler til befolkningen.

Gjennom Brukerrådet kan Hamar kommune leve opp til «Vår felles helsetjeneste».

Jeg tillater meg å gjøre tidligere kollega, overlege Frode Skankes (Unicare Røros) ord til mine: «Personlig drømmer jeg om den dagen da det er faget og hensynet til pasienten som styrer valg og handlinger – ikke effektiviseringskrav og desimaler»

Kjære politikere i Hamar kommune, folkets tjenere!

Makta ligger hos dere og kan avgjøre. Jeg har trua på at dere gir Brukerrådet livslang tjeneste for befolkningen i Hamar. Noen av dere har allerede stiftet bekjentskap med helse og omsorgstjenesten i kommunen, vil jeg tro.

Andre kommer til å erfare kvaliteten på tjenesten. Vi blir alle gamle, og da ønsker vi oss en så god helsetjeneste som mulig.

Lykke til!

Godt nytt år til alle!