(Nettavisen): – Vi rigger for uåret 2023, sier Hallgeir Kvadsheim.

Med rekordhøye strømpriser, bensinpriser og økende rentekostnader, i tillegg til at både mat og andre varer og tjenester har blitt dyrere, er det mange nordmenn som sliter med økonomien. Om ikke lønnsveksten holder tritt med den høye inflasjonen vi har sett i år, er det en del som vil kunne slite med å få betalt regningene sine i tide.

I TV-programmet «Luksusfellen» kan man se at mange deltakere har en rekke inkassokrav og hos ulike selskap, og de har ikke kontroll over hva de faktisk skylder kreditorene. Dette er noe programlederne og økonomene Lene Drange og Hallgeir Kvadsheim har hjulpet deltakere med å få oversikt over.

Med støtte fra Innovasjon Norge har programlederduoen nå lansert Inkassoregisteret, som er en tjeneste som enkelt skal gi nordmenn oversikt over alle inkassosakene sine. Dette omtalte også Nettavisen i fjor sommer, men det var først i sommer de som smått åpnet for at alle kunne teste tjenesten, som er gratis for privatpersoner.

– Hittil har vi nesten 5000 aktive brukere som har en samlet gjeld på over 765 millioner kroner, men mange har mye annen gjeld i tillegg, sier Drange.

Hun påpeker at man foreløpig ikke får oversikt over eventuelle statlige eller kommunale inkassokrav gjennom Inkassoregisteret, men dette håper de å ha på plass til våren.

Frykter januarsmell for nordmenn

– Vi gjør vårt for at folk skal få bedre oversikt. Det er rundt 78 inkassoselskap som vi samler info fra, sier Kvadsheim.

Tidligere måtte du kontakte eller logge inn hos alle inkassoselskapene for å få oversikt, og det kunne være vanskelig å følge med fordi inkassosaker kjøpes og selges mellom inkassoselskapene. Gjennom Inkassoregisteret får du også opp informasjonen din fra Gjeldsregisteret, hvor all usikret gjeld er listet opp.

Nå frykter Kvadsheim og Drange at flere nordmenn vil opparbeide seg inkassokrav.

– Du bør passe deg for januarsmellen. Vi frykter at flere får en smell på nyåret, sier Kvadsheim.

Årsaken er sammensatt. Drange trekker fram at man i januar gjerne får regning på kommunale avgifter, forsikringer som skal betales på forskudd og de som har hatt frikort for å gå til legen, må igjen betale egenandelen.

– Mange har allerede trang økonomi. Og har man lønningsdag i slutten av måneden, vil man få desemberlønna tidligere enn normalt, og deretter sent i januar. Da ryker det for mange, sier hun.

Men for de som eier bolig vil det bli ekstra dyrt å komme i gang med 2023.

– Den fulle effekten av renteøkningen har ikke kommet ennå. Etter jul vil alle høstens rentehevinger merkes, og det smeller for fullt i januar. Dette er faste kostnader du ikke kan gjøre så mye med, sier Kvadsheim, og påpeker:

– Samtidig kommer det strømregning for desember, hvor mange gjerne har vært mye hjemme, og forfall på blant annet kredittkortregningen.

Advarer mot utsatt betaling

Oslo Handelsstands Forening har gått ut med at de tror nordmenn i snitt vil bruke 22.600 kroner på julehandelen. Før jul er det i tillegg Black Week og Black Friday, hvor mange lokkes av gode tilbud.

Tar du utgiftene med kredittkortet, vil julehandelen koste deg flere tusenlapper ekstra.

– Mange klarer å betale for det, men det kan fort bli den første steinen i maskineriet, og du starter januar med et problem, sier Kvadsheim.

Han mener det er mange gode grunner til å bruke kredittkort – om du har kontroll.

– Hvis du lett mister oversikten er det en viss fare for at du får problemer i januar når regningen kommer. Husk også at regninga for alt du handler før jul og velger betaling med Klarna faktura, kommer i januar, sier Kvadsheim.

Også Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea, frykter at flere nordmenn velger kredittkort for å finansiere jula.

– Er du i en situasjon hvor du trenger å bruke kredittkort for å finansiere jula, bør du ikke bruke det, sier hun.

– Spørs om folk tør

Incedursun mener det er fint å få et register som gir folk oversikt over inkassosakene sine, fordi det er lett å miste oversikten. Men hun påpeker at det ikke nødvendigvis gjør det lettere for de som er mest gjeldstynget.

– Spørsmålet er om folk tør å gå inn på Inkassoregisteret og se hvor mye de skylder. Folk som nærmest er personlig konkurs, tør jo ikke å åpne verken digitale eller fysiske brev, sier hun til Nettavisen.

Incedursun erfarer, gjennom samtaler med folk som sliter med gjeld, at det handler om dårlig samvittighet.

– Mange har dårlig samvittighet fordi de har latt det gå så langt. Samtidig vet de at de ikke har råd til å dekke alle kravene, og det føles uoverkommelig. De kjenner på en håpløshet, og derfor tør de ikke å se på det, sier hun.

– Er det behov for et inkassoregister?

– Hvis du gjør en egeninnsats, vil du jo få oversikt uansett. Men for noen kan det være fint å få den oversikten gjennom et register, om det vil jo vise seg om det har en effekt, sier Incedursun.

Bør betale småbeløp først

Når inkassokrav og usikret gjeld hoper seg opp, er det en del som velger å søke om refinansiering. Dette kan for eksempel gjøres ved at man spør banken om å få bakt inn all gjeld inn i boliglånet. Det er ikke så enkelt lenger, ifølge Kvadsheim, som påpeker at økte kostnader for varer og tjenester og høyere renter gjør det vanskeligere enn før.

Derfor er det desto viktigere å få oversikt over all gjeld man har, så man får kommet seg på rett kjør. Drange og Kvadsheim anbefaler at du får betalt ut de små beløpene før du tar de større beløpene.

– For det første er det enklere å holde seg til fem enn 20 kreditorer. Og for det andre er det vanskeligere å få til en god løsning på nedbetalingen om du har mange kreditorer, sier Drange, og legger til:

– Du kan også få en bedre avtale på de minste beløpene, fordi kreditorene vil heller ha alle pengene om to uker enn småbeløp i mange år.

Kvadsheim legger til at det er mulig å be om utsettelse på de største kravene i to måneder, og bruke lønna til å betale ut de minste.