(Nettavisen) – Dette viser at det ikke nytter å bygge mer vindkraft for å få ned prisene. Verken havvind eller vind på land vil kunne dempe den enorme prissmitten som dette området får fra Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia, sier Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt, til Nettavisen.

Hun viser til den store endringen som har skjedd det siste året, der Sørvest-Norge har fått skyhøye priser selv om de produserer mye mer strøm enn de trenger.

Fra vannmangel til flom

I fjor sommer var det historisk dyr strøm i halve landet. Det var frykt for strømrasjonering i Sør-Norge, og gassmangel i Europa.

I år er situasjonen en ganske annen. Europeiske gasslagre er fulle. Tørke og vannmangel er et fjernt minne.

– Vannstanden i flere magasin lå over høyeste regulerte vannstand, noe som førte til stort flomtap, kunne NVE melde i forrige uke.

Fulle vannmagasin og svært høy produksjon fra elvekraft har sendt prisene godt under normalt nivå for større deler av landet.

Eksportrekord

I forrige uke ble det satt ny eksportrekord fra Sør-Norge: Den nye rekorden på 795 GWh er nesten 15 prosent høyere enn forrige rekord fra i vinter.

- Det var lite sol- og vindkraftproduksjon og høye kraftpriser på kontinentet i forrige uke, noe som bidro til mye eksport fra Sørvest-Norge. Som en følge av en økt pris på kontinentet, og vedvarende på forbindelsene til områdene rundt, økte prisforskjellen mellom dette området og resten av landet, skriver NVE.

Foreløpige tall fra Statnett antyder at denne uken kan bli omtrent lik.


Denne eksporten ser det ut til at vannmagasinene tåler i år: Det renner over på Østlandet og det er mye mer vann enn normalt på Vestlandet. Dessuten er det helt normale mengder vann i sørvest der alle undersjøiske strømkabler går ut fra.

Likevel har prisene helt i sør vært skyhøyt over resten av landet.

Dette til tross for at landsdelen har de største vannmagasinene, og at de har en ganske betydelig mengde vindkraft.

– Som følge av mye installert produksjonskapasitet, er Sørvest-Norge (NO2) et område som normalt har kraftoverskudd. Så langt i år har NO2 hatt et kraftoverskudd på om lag 8,6 TWh, skriver olje- og energiminister Terje Aasland i et skriftlig svar til Marhaug.

– Mer eksponert for det utenlandske prisnivået

Marhaug har spurt statsråden om det er utenlandskablene, eller manglende produksjon og nett som er årsaken til at landsdelen har hatt så mye høye strømpriser enn resten av landet.

Ifølge Aasland har dette flere årsaker:

– Store magasiner med høy reguleringsevne i NO2, gjør at vannkraftprodusentene kan tilpasse produksjonen til varierende værforhold. Det innebærer at produsentene kan redusere produksjonen ved å holde tilbake vann når prisene er lave. Isolert sett har dette bidratt til høyere priser i NO2 når situasjonen er slik den har vært i sommer, skriver Aasland.


Han påpeker at produsentene på Østlandet og Vestlandet i mindre grad har hatt denne muligheten fordi man har måttet produsere for å hindre at magasinene renner over.

– I tillegg er ilandføringen for utenlandskablene til kontinentet og Storbritannia lokalisert i NO2. Dette bidrar til at NO2 er mer eksponert for det utenlandske prisnivået sammenlignet med NO1 og NO5.


Aasland påpeker også at det har vært begrensninger i overføringskapasiteten i strømnettet. Ifølge Europower kuttes kapasiteten i strømledningene på sommeren ofte fordi høyere temperaturer gjør at ledningene utvider seg, og dermed kan komme for nær bakken. På vinteren tåler ledningene mer.

– I år har begrensningene i nettet ført til at tilgjengelig kapasitet fra NO1 og NO5 mot NO2 i snitt har vært på rundt 70 prosent av total installert kapasitet. Det har derfor vært flere timer med flaskehalser mot NO2 og prisforskjeller i Sør-Norge, sier Aasland.

Hjelper det med mer kraft?

Marhaug mener dette viser at det ikke hjelper å bygge ut mer vindkraft for å gjøre noe med prisene.

– Det blir ikke lavere strømpriser av å bygge ut mer vindkraft. Bare se på Rogaland! Å bygge ut mer kraft hjelper null og niks, så lenge prissmitten er ute av kontroll, sier Marhaug til Nettavisen.

– Terje Aasland har noen ganger antydet at det er kraftsituasjonen i Norge som avgjør prisene. Dette stemmer åpenbart ikke for Sør-Norge. Å gi inntrykk av at vi kan styre prisen gjennom tilbudssiden blir derfor svært misvisende. Det er viktig å huske på når vindkraftlobbyister presser på for å bygge ut og bygge ned. Deres hensikt er ikke å få ned strømprisene. Tvert imot, så tjener de på høye priser, sier Marhaug.

- For at vindkraft skal lønne seg, og særlig havvind, er vi avhengige av skyhøye strømpriser. I alle fall mye høyere enn det som er normalen. I Sør-Norge har vindkraft på land – god hjulpet av store subsidier – blitt lønnsomt også på grunn av prissmitte. Min teori er at de plassene det nå spekuleres i å bygge ut nå, er steder der de forventer høye priser, avslutter hun.