Innlandet er et overskuddsfylke med 11 TWh årsproduksjon, men kun 6 -7 TWh årsforbruk av strøm. I perioder av året har Innlandet behov for tilførsel av strøm – dette gjelder spesielt kalde dager, eller på senvinteren/våren med lite vannføring i de to store vannsystemene Lågen og Glomma.

De siste årene har det gått opp for oss hvor dyrebar elektrisk kraft er. Vi må elektrifisere transport, eksisterende og ny industri.

Den digitale revolusjonen medfører et enormt datakraftbehov. Kriger og klimakrise i kombinasjon med økt strømeksport er kalde fakta vi må forholde oss til.

Etterspørselen etter fornybar kraft er så stor at vi er i ferd med å få en helt ny situasjon. Selv om vi kan bruke mindre og smartere noen steder, vil vi få for lite. Og – dette går ikke over.

Situasjonen er grundig utredet. Norge har i løpet av de to siste årene hatt Energikommisjonen, Strømprisutvalget som har sett på kraftpriser, samt Strømnettutvalget som har sett på flaskehalser i utbyggingsprosessen for kraftnettet.

I tillegg har Statnett publisert ti områdeplaner for utbygging av nett i regioner og samlet planene i nasjonal systemutviklingsplan. LO og NHO har utarbeidet Kraftløftet for hver region, herunder for Innlandet.

Hva skal til?

Sommeren 2023 ble rapporten «Innlandsporteføljen» sluppet. Rapporten er utarbeidet av EY på oppdrag fra Innlandet Fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Innovasjon Norge.

Den viser Innlandets viktigste innovasjonsprosjekter for å nå visjonen om et grønt sirkulært vekstfylke. Det overordnede målet er å kutte 50 prosent utslipp og generere 10.000 nye grønne arbeidsplasser innen 2030.

Det er en tøff ambisjon. Samtidig er prosjektene i Innlandsporteføljen konkrete. Vikinglauget vil gjerne bidra til realiseringen. Derfor har vi stilt oss spørsmålet: Hva skal til?

Det første og åpenbare hinderet er elektrisk kraft. Eller rettere sagt: Tilgjengelig elektrisk kraft for de planlagte satsingene. Utfordringen er nemlig at Innlandet har ligget i oljeskyggen også når det gjelder investeringer i kraftnettet.

Resultatet for vår region er et aldrende sentralnett med begrenset nedtransformeringskapasitet: Innlandet bærer preg av å være en transittregion.

Derfor er mangel på strømtilgang til utvidelse av eksisterende industri og til nye industrier på nye, tilrettelagte industritomter et hinder for Innlandets utvikling.

For å belyse dette nærmere og skjønne hvordan dette problemet kan angripes har selskapet Nordavind blitt bedt om å bidra til å gi Vikinglauget innsikt.

Vi trenger å forstå hva som er de viktigste prioriteringene for å få tilgang på kraft i Innlandet og anbefalinger til hvordan Vikinglauget og andre aktører kan bidra.

Nordavind har nylig levert sin rapport til oss. Den er relativt kortfattet og du finner den i sin helhet under Vikinglaugets hjemmeside. Her nøyer vi oss med oppsummeringen.

Den deler vi for å vise at vi står overfor et virkelig kraft-tak. Hele Innlandet må stå sammen i dette. Kraft- og nett-infrastrukturen er som vinden og elvene våre – den deles og må ses på samlet som en ressurs for oss alle.

Oppsummert er de viktigste kraft-tiltakene for Innlandet de kommende ti årene:

· At Statnett starter arbeidet med spennings-oppgradering til 420 kV helt fra Sunndalsøra til Oslo. Det er avgjørende å øke overføringskapasiteten mellom Midt- og Sør-Norge. Stasjonsoppgraderingene i forbindelse med disse lednings-prosjektene vil være viktige for å tilrettelegge for realisering av blant annet Innlandsporteføljen:

· Ny transformator i Vardal – økt transformeringskapasitet i påvente av ny Skyberg stasjon, som skal erstatte Vardal

· Rendalen stasjon – fornyelse og økt transformeringskapasitet

· Vang stasjon – fornyelse, økt transformeringskapasitet og klargjøring for 420 kV drift

· Minne stasjon – fornyelse, økt transformeringskapasitet og klargjøring for 420 kV drift

· Vågåmo – økt transformeringskapasitet

· Lillehammer-Oslo – fornyelse (Fåberg-Ulven) og spenningsoppgradering til 420 kV

· At konsesjonsmyndighetene og nettselskapene jobber systematisk for å effektivisere og redusere saksbehandlingstid og sikre parallelle prosesser. De må også involvere mindre kraftselskap i egne områder for å muliggjøre utbygging og tilknytning av småkraftverk

· Fortsatt energieffektivisering (økonomisering) og utbygging av fjernvarme. Dette reduserer belastningen på kraftnettet, frigjør kapasitet til omstilling til mer bærekraftig industri/transport og demper behovet for kraftproduksjon. Natur- og miljøhensyn skal veie tungt i alle saker. Samfunnet må lykkes med ressursøkonomisering og sirkulære verdi- og forbrukskjeder.

· Utvikle planer og iverksette ytterligere ny produksjon i Innlandet

Og aktørene som er sentrale for å lykkes er:

Elvia, Statnett og NVE, som trenger innsikt i Innlandets behov slik at vi skal bli prioritert i nettutbyggingen i Norge. Innlandet har stort potensial for ny produksjon innenfor vind og sol.

Vi er i en særstilling med antall tilknytningsaker som gjelder produksjon. Men også ny produksjon er avhengig av tilknytning til kraftnettet.

Nettopp produksjonspotensialet er et meget godt argument for å prioritere nettutbygging her Statsforvalteren, fylkeskommunen og kommunene har nøkkelroller i konsesjonssaker.

Det er viktig at disse aktørene blir bedre og tidlig involvert, men også at disse har ressurser til å overholde frister og framdriftsplaner. Et godt samarbeid med og mellom kommunene er avgjørende for å lykkes.

Styrk kompetansen hos både konsesjonssøkere og kommuner relatert til energisaker! Det er et relativt billig og enkelt tiltak som må prioriteres på interkommunale samarbeidsarenaer, ved folkevalgtopplæring, kurs og næringsprogram.

Konsesjonssøkerne (næringslivet) må sørge for tilstrekkelig modenhet i prosjektene, slik at en ikke sløser med konsesjonsgivernes ressurser.

Innlandet må jobbe strukturert mot sentrale myndigheter og beslutningstakere, herunder våre egne politikere, for å sørge for at Innlandets interesser ivaretas.