(Nettavisen): – Mens matprisene for folk flest har skutt i været, har det gått så det griner på toppen av verdikjeden, hos de som selger maten, sier SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til Nettavisen.

– Dette viser nok en gang at dagligvarekjedene skor seg på bonden og vanlige folk, sier han.

SV-nestlederen vil ha radikale grep for å bedre konkurransen og dermed få ned prisene.

– Nå er jeg lei av å høre sytingen fra dagligvaretoppene om at konkurransen er så hard, at kostnadene er så høye og at marginene så små, sier Fylkesnes.

Økte matpriser og utbytte-fest

For kundene var 2023 alt annet enn et gull-år. Da økte matprisene med 10 prosent. Det var den kraftigste økningen på 40 år.

Men for eieren av Kiwi, Meny og de andre selskapene til Norgesgruppen, ble resultatet riktig bra.

Nylig kunne Norgesgruppen legge fram regnskapstall for 2023, og disse viste et solid overskudd på 3,4 milliarder kroner etter skatt.

Toppsjef, Runar Hollevik ble belønnet med rekordbonus. Han fikk lønn og bonuser på 12,5 millioner kroner og i tillegg ble det avsatt 4,5 millioner til pensjon.

I året da matprisene gikk opp med 10 prosent økte Holleviks samlede godtgjørelse inkludert pensjon med 8,8 prosent. Selve lønnsøkningen var på 4,2 prosent, ifølge Norgesgruppen er det lavere enn for øvrige ansatte.

– Det er uhørt at eierne av Norgesgruppen fortsetter å berike seg med atter nye milliarder i overskudd til eierne og fete bonuser til ledelsen, alt på bekostning av kundene, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til Nettavisen.

I en e-post til Nettavisen kommenterer Norgesgruppens kommunikasjonsdirektør kritikken slik:

– Vår er lav uansett hvilken bransje man sammenligner seg med. Å drive med underskudd vil verken tjene bonden eller forbrukeren, skriver kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud.

Tidligere undersøkelser har vist at marginene til dagligvarekjedene er svært mye lavere enn for de fleste av matvareleverandørene.

– Norgesgruppen investerer et beløp som er større enn årsresultatet i butikker, lagre, logistikk og bærekraftige løsninger over hele landet, og sysselsetter mer enn 45.000. Norge er avhengig av at private selskaper går i pluss, skriver han.

– Stans prisøkninger hos Kiwi

Martinussen i Rødt mener Norgesgruppen går mer enn nok i pluss.

– Matvareprisene økte med nesten 10 prosent i fjor, noe som har betydd store innhogg i vanlige familiers lommebok. Konsernet bør stanse alle prisøkninger i Kiwi, Meny og de andre butikkene sine, sier hun.

Det er den anonyme Johannson-familien som eier størsteparten av Norgesgruppen, rundt 75 prosent. Det betyr at mesteparten av utbyttet på 875 millioner kroner tilfaller dem. Johan Johanson regnes som en av Norges aller rikeste og tok over som styreleder i Norgesgruppen etter sin far i 2022.

– Johannson-familien har en formue på over 50 milliarder kroner. Det sier meg at Norgesgruppen har altfor mye makt, og vi ser at den makta brukes til å gjøre en av Norges rikeste familier enda rikere, sier Martinussen.

– Styrt av noen få familier

– Dagligvarekjedene sier de har så små marginer, men de genererer enorme overskudd. Dette er et resultat av at man har latt dagligvaremarkedet bli styrt av svært få, og i stor grad noen familier, sier Fylkesnes.

Han sikter til både Norgesgruppen, Rema 1000 og Bunnpris som også familieeide selskaper. Også hos matgiganten Orkla er det en familie som dominerer, nemlig Stein Erik Hagen og hans barn.

Mange av hyllene i norske dagligvarebutikker er fylt opp med Orklas varer, alt ifra Grandiosa, Nugatti, Møllers tran til Omo Color, Toro supper og Nidar sjokolade.

For norske dagligvarekunder ble disse varene stadig dyrere gjennom 2023. Men for Orkla ble de økonomiske resultatene strålende. Det er bestemt at utbyttet til eierne blir på svimlende seks milliarder kroner.

Hagens selskap Canica har 20 prosent av aksjene i Orkla, så av de seks milliardene går 1,2 milliarder kroner til Hagen-familien. Det er like mye som prisen for 40 millioner Grandiosa-pizzaer eller like mye som 7.700 norske familier bruker på mat et helt år.

Toppsjef Nils Selte kunne notere samlet lønn og andre godtgjørelser på hele 25,4 millioner kroner. Det inkluderer en bonus på 7,2 millioner kroner.

Orkla har fått muligheten, men har ikke ønsket å kommentere denne artikkelen.

– Overpriset mat

Nettavisen har nylig skrevet om hvordan dagligvarekjedene over år har sikret seg kontroll med flere deler av verdikjeden.

– De eier stadig mer også infrastruktur, fra leverandør til grossist, transport og eiendom, sier Fylkesnes.

Både Norgesgruppen og Reitan har i dag blitt store eiendomsaktører. Reitan Eiendom hadde for eksempel 1,5 milliarder kroner i leieinntekter i 2022. Norgesgruppen er største eier i Scala Eiendom som igjen eier 27 kjøpesentre.

– Hva er problemet med at de blir så store?

– De vokser seg rike på bekostning av vanlige folk. Det er mye som tyder på at norske dagligvarer har vært overpriset over lang tid, og at disse store overskuddene er finansiert av vanlige folk gjennom altfor høye priser i butikk.

– Vi pumpes fulle med reklame der alle kjedene påstår at de er lavpris. Min påstand er at ingen av de store kjedene i Norge er lavpris.

Refser Regjeringen

Fylkesnes mener det er nødvendig med helt andre grep enn det regjeringen så langt har sagt de vil gjøre for å bedre konkurransen.

– Vi må innføre et tak på hvor stor del av dagligvaremarkedet en person eller et selskap kan eie. Norgesgruppen begynner å bli så store at de kan bestemme prisene, og skvise leverandører hvis de ønsker det.

Han mener også det må bli slutt på den sterke kontrollen kjedene har over grossist og produsent-ledd.

– Denne vertikale integrasjonen må splittes opp, sier Fylkesnes.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener Regjeringen gjør for lite.

– Hvor blir det av det politiske motet til regjeringa for å gjøre noe med makta til matvaregigantene? I 2023 ble Kiwi enda større enn året før, og det er på høy tid å gjøre noe med den enorme maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen, slik Rødt har foreslått.

Vil ikke ha sosialistiske ordninger

Også partiet Høyre mener det er nødvendig å ta grep for å bedre dagligvarekonkurransen, men de ønsker ikke reguleringer slik SV og Rødt har tatt til orde for.

– Høyre mener ikke løsningen er å innføre sosialistiske ordninger hvor vi politikere dikterer hvem som får lov til å eie hva, og hvor mye, gjennom eierskapsbegrensning, sier stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle til Nettavisen.

Hun mener det ikke er helt overraskende at enkelte familier har klart å bygge opp store formuer ved å selge dagligvarer.

– Grunnen til at dagligvareaktørene bygger store formuer er først og fremst at de driver med stort volum, altså har mange butikker, sier hun.

Samtidig er hun klar på at situasjonen i dag ikke er god.

-Konkurransen i verdikjeden for dagligvarer er helt klart for dårlig i Norge, og det er nettopp derfor Stortinget har gått sammen om å forsøke å bidra til å styrke denne konkurransen, sier hun.

Næringsministeren har laget en tipunktsplan for å bedre konkurransen, men Westgaard-Halle er ikke videre imponert.

– Dessverre er regjeringen nær handlingslammede på disse områdene, sier hun.