1 euro koster nå over 11,60 kroner. Vi må tilbake til starten av koronakrisen i april 2020 for å finne en svakere krone. Det kan du se i en graf litt lenger ned.
En svak krone betyr dyrere varer fra utlandet, dyrere ferieturer i utlandet, men også at norske varer blir mer konkurransedyktige sammenliknet med utenlandske varer.
DNB Markets skriver i morgenrapporten at et fall i råoljeprisen kan ha tynget kronen. Prisen på ett fat nordsjøolje har de siste par dagene falt fra rundt 86,5 dollar fatet til ned mot 82 dollar fatet. Nordea mener hovedårsaken er en annen.
Stødig trend oppover
– Oljeprisene, rentene og aksjemarkedet hopper, men det er ingen store bevegelser. Derimot har vi sett en ganske stødig trend oppover. Kronen er nesten 10 prosent svakere mot euro nå enn ved inngangen til året. Vi kan fort se 11,75 kroner for 1 euro, og det åpner mot veien mot 12 kroner.
– Investorene ser en trend og kaster seg på den, sier seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets til Nettavisen.
Han sier det er en usikker stemning i markedet, der finansaktørene generelt sett har vendt seg mot kronen. Kronen er den av valutaene i år som har svakest utvikling mot euro. Som grafen under viser, har det gått feil vei for kronen i lengre tid. Når grafen peker oppover, betyr det en svakere krone.
12 kroner for 1 euro?
– Hva tror dere om kronen fremover?
– Den kan svekke seg mer, og det veldig fort. Vi trenger at noe skjer for å bremse den negative trenden. Vi har sagt den dagen Norges Bank drastisk reduserer kronekjøpene, kan det bremse bevegelsene, svarer Cekov.
Det trenger en forklaring. Norges Bank selger nå kroner for 1,5 milliarder om dagen for å finansiere kjøpene til Oljefondet, 45 milliarder i måneden. Det må de gjøre, fordi alle plasseringene til fondet er i utlandet, og da må de kjøpe valuta.
Den svake kronen blåser også opp verdiene i Oljefondet i kroner. 20. april er fondet på over 14..600 milliarder kroner. Det tilsvarer 2,66 millioner kroner per nordmenn, drøyt fire ganger en vanlig årsinntekt. En mer normal krone hadde gitt verdier for 12.500-13.000 milliarder.
Over tid kan politikerne ta ut 3 prosent av fondets verdier, fratrukket prisstigningen. Med dagens verdier tilsvarer det langt over 400 milliarder kroner. Cekov tror vi kanskje vente til revidert budsjett 11. mai før Norges Bank gjør drastiske endringer i kronesalgene.
Endringene i statsbudsjettet får ikke effekt før etter 1. juni eller til sommeren, påpeker han.
Høyere renter ute
Så har vi renten. Synes du renteoppgangen i Norge har vært bratt og kraftig, er oppgangen i Europa enda kraftigere.. Det er ventet renteøkninger her hjemme i mai og juni, og det kommer kanskje en ytterligere heving til høsten.
I så fall er styringsrenten oppe på 3,75 prosent. Men hvis rentene ute er høyere, er det lite attraktivt å plassere penger i den lille åpne norske økonomien. Det svekker kronen.
– Norges Bank har sagt at de vil heve renten i mai og i juni. Men i den europeiske sentralbanken er det en diskusjon om de skal heve renten med 0,25 prosentpoeng eller 0,50 prosentpoeng i mai. De er mer aggressiv enn de fleste sentralbankene, derfor har euroen styrket seg bredt, og det blir dobbelt opp for kronen, sier Cekov.
Nordea er blitt mer sikre på at det kommer en tredje renteøkning her hjemme, men er usikker på om den kommer i august eller september.
Laveste på 15 år
– Hva betyr de lavere rentene her hjemme for den svake kroneutviklingen?
– Det forklarer en god del at kronen har svekket seg fra 10,50 til 11,50 mot euro. Vi har ikke hatt så lav rentedifferanse mot euro siden før finanskrisen. Det siste halvåret har vi sett en sterkere trend, som sammenfaller med at den europeiske sentralbanken har hevet renten enda mer enn det Norges Bank har gjort.
– Den pågående streiken og lønnsoppgjøret, hva betyr det for kronen?
– Vi så mandag da streiken kom, at renteforventningene økte noe. Det ga en noe sterkere kronekurs. Lønnsoppgjøret havner trolig på 5,2 prosent, men innen året er omme, tror vi på en samlet lønnsvekst rundt 5,5 prosent. Det er noe høyere enn det Norges Bank har lagt til grunn (5,1 prosent, red.anm.), svarer Cekov.
Han mener den svake kronen nå er Norges Banks største hodepine. Selv om prisene i utlandet skulle avta, motvirkes det av den svake kronen, slik at den importerte prisveksten likevel blir høy.
Etterslep
En svakere krone gir altså dyrere importvarer. Normalt er det et etterslep her på seks til ni måneder, en god del av kontraktene er forhandle til lavere priser.
– Men i dagens klima med fokus på høyere kostnader, er vi mest sannsynlig nede på seks måneder. Prisøkningene kommer etter sommeren, i hvert fall fra høsten og vinteren. Og hvis Norges Bank må oppjustere prognosene for prisveksten på grunn av den svake kronen, må de også oppjustere renteprognosene, sier Cekov.