(Nettavisen): I årets første uke er det varslet ekstrem kulde i store deler av landet. Temperaturene er spådd å falle helt ned til 22 minusgrader på Østlandet torsdag og fredag, og helt ned i 35 minusgrader i deler av Finnmark.
Da går strømforbruket i været, og dette presser prisene opp:
– Det er forbruket som trekker opp i seg selv. Vi får rundt 10.000 megawatt høyere forbruk på enn normalt, det slår veldig hardt inn i prisen, sier Benjamin Thomassen, kraftanalytiker i Volue Insight.
Han anslår at kilowattime-prisen kan komme opp i 1,50 kroner, kanskje opp mot 2 kroner, avhengig av hvordan prisene settes i andre land i Norden.
Reddes av kablene
Ofte er det de omstridte utenlandskablene som får skylda når strømprisene er høye. Men denne gangen er det nettopp kablene som hindrer enda høyere priser, poengterer analytikeren:
– Uten import hadde prisene blitt langt verre. Her blir vi hjulpet av Nederland, Tyskland og kanskje Storbritannia.
På kontinentet er det nemlig varslet mildere vær enn normalt, og normalt gode vindforhold. Da kan vi importere kraft gjennom kablene. Lavere priser i landene vi importerer fra, motvirker enda høyere nordiske priser.
– Jo mer det blåser i Europa, desto bedre for oss. Kulda kan falle nesten 15-20 grader under normalen i Norge og de andre nordiske landene. Samtidig er temperaturen varslet 5 grader høyere enn normalt på kontinentet. Så det som demper prisen er Europa. Hadde de også hatt kulde og lite vind, hadde det blitt rock ´n roll, sier Thomassen.
Like priser i hele Norge
På grunn av den omfattende kulda, vil strømprisene bli høye også i Nord-Norge når kulda slår inn for alvor, understreker analytikeren.
Det blir lik pris fordi forbruket blir ekstremt høyt. Dette gjelder hele Norden
– Vi er spent på hvordan produsentene i Norden løser dette. Finland og Baltikum får det veldig kaldt også, og litt avhengig av hvordan prisen settes der, kan vi komme opp på 2 kroner på det dyreste, midt på dagen, men med lavere priser om natten.
Da strømpris-rekordene ble satt i desember 2022, kom de aller største utslagene da et atomkraftverk i Finland måtte ta ned driften. Skulle noe lignende skje nå, samtidig som kulda slår inn i Europa, kan det bli helt andre og langt høyere priser enn 1,50-2 kroner kilowattimen.
Endret strømstøtte
Inn mot nyttårshelgen er strømprisene mer moderate. Fredag ligger de på mellom 43 og 76 øre.
Og uansett vil strømstøtten skjerme regningen for ekstreme utslag når prisen går i været. Som kjent endres strømstøtten fra nyttår. «Gulvet» i ordningen løftes, som Nettavisen har omtalt nylig.
Helt siden strømstøtten ble innført i desember 2021, har den dekket deler av strømprisen over 87,5 øre (70 øre pluss moms). Fra nyttår økes gulvet i strømstøtten til 91,25 øre (73 øre pluss moms) – eller en «justering som følge av prisstigning» som regjeringen kaller det.
Det betyr at 90 prosent av regningen for det rene strømforbruket over dette, betales av staten. Skulle for eksempel strømprisen komme opp i 2 kroner, blir den egentlige prisen til forbruker, inkludert moms, 1,07 kroner.
Dyrere nettleie
Men i tillegg kommer nettleia, det vi betaler for å få «fraktet» strømmen hjem. Og når forbruket er høyt, øker utgiftene til nettleie kraftig, for dette er jo ikke en kostnad som er dekket av strømstøtten.
Elvia, landet største nettleieselskap, har lagt ut prisene for 2024. Deres kunder skal nå betale 39,6 øre per kWh på dagtid. Dette er det såkalte energileddet, prisen for det løpende forbruket.
Dermed kommer den egentlige strømprisen fort opp i rundt 1,50 kr, også når strømstøtten medregnes, når kWh-prisen nærmer seg 2 kroner.
I tillegg kommer et fastledd som er knyttet til forbruket. Dette beregnes av gjennomsnittet av de tre timene i en måned som du har brukt mest strøm. For Elvia-kundene er denne avgiften fra 120 til 535 kroner måneden for de aller fleste husholdninger.
Ekstremt lave temperaturer øker risikoen for at du havner på et dyrere «fastledd-trinn», siden oppvarming utgjør en stor del av nordmenns strømforbruk.