Erna vil lempe på importvernet for å få billigere mat. Ved å lempe på importvernet får du mer importert mat. Ettersom vi verken kan eller bør spise mer, blir norsk produksjon skadelidende.

Importvernet er en forutsetning for norsk landbruksproduksjon, ettersom det er høye produksjonskostnader i Norge, også for landbruket.

Ved å fjerne importvernet, kan du derfor slå beina under det meste av norsk landbruksproduksjon. Men billigere mat kommer du ikke til å få. Grossister og kjeder kommer fortsatt til å ta seg betalt etter hva markedet er villige til å betale.

Erna vil ta ned tilskuddene bøndene får fra staten – betydelig. Sylvi vil være med på Ernas lag. Og Sylvi har sagt at hun vil ta ned mye mer enn Erna på tilskuddene.

Vi tror henne. Når Erna og Sylvi skal regjere, har bøndene all mulig grunn til å se usedvanlig svart på det. Hvis det er noen bønder igjen på det tidspunktet.

Stygge rykter sier at Høyre vil gi klimaavgifter for landbruket. Noen snakker om klimaavgift for rødt kjøtt. Da snakker vi fort om mange 100 millioner for landbruket, og selvfølgelig lavere salg.

Noen av oss skjønner ikke hvorfor drøvtyggere skal være et klimaproblem. De er jo netto forbrukere av CO2, ettersom alt de spiser har blitt laget ved fotosyntesen, som tar CO2 fra lufta.

For å være ærlig, så skjønner jeg jo litt hvorfor de vil ta kua. Tar du forbruket og flyreisen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du livsgleden fra ham. Og lysten til å stemme på partiet ditt. Og det kan vi ikke ha noe av.

Det ryktes også at det er planer fra Erna om melkekartongavgift. Det kan bli noen 100 millioner her også. Det vil ramme landbruket hardt. Jeg tror det er et større problem at folk drikker for mye brus og diverse kunstige produkter, enn at de drikker melk.

Men det er nå bare mine egne, enkle tanker.

Høyre er opptatt av konkurransevilkårene for de såkalt private aktørene blant meieriene. Realiteten i dette er at samvirkebøndene i Tine betaler for at eierne av de private selskapene skal kunne ta ut utbytte.

Det hadde jo vært en morsom tankegang, dersom Tine-bøndene tjente altfor mye penger. Nå har flere og flere av melkebøndene problemer med å betale regninga og renta. Og da er det vanskelig å forstå at det er behov for å flå dem enda mer.

Da dieselprisen økte, og det ble dyrere å kjøre melk, tok Tine prisøkningen fra prisen til sine produsenter, istedenfor å legge på prisen ut. Slå den! Så redd er Tine for å øke prisen på produktene.

Vi har ikke landbruk i Norge pga. bøndene. Vi har landbruk pga. forbrukerne. Tilskuddene i landbruket ble opprinnelig kalt forbrukersubsidier, og skulle gi billigere mat til forbrukerne.

Jeg vil anta at krigen i Ukraina har vært en vekker for mange, at det er viktig med norsk matproduksjon. Og norsk produksjon over hele landet er beredskap. En viktig forutsetning for forsvar.

Økonomien i norsk landbruk har vært dårlig lenge. Nå er den enda dårligere. Bønder gir seg over en lav sko. Det spesielle er at det er ikke bare eiere av små eiendommer og nedslitte fjøs som gir seg.

Også store, ganske nye fjøs går ut av drift. Det går ikke rundt. Døgnet har ikke nok timer til å ta så mange ekstrajobber som man trenger for å betale banken og kraftforet.

Før hadde foreldrene et problem når ingen av ungene ville ta over. Nå er det foreldre som nekter sine barn å ta over, fordi det er å jobbe seg i hjel uten inntekt.

Mange bønder så et håp da det ble Sp som skulle regjere sammen med Ap. Hurdalserklæringen gir da også grunn til optimisme. Nå opplever vi at landbruksministeren fossror, for å ta ned forventningene til jordbruksforhandlingene.

Vi registrerer at ministeren mener at bønder ikke er så opptatt av inntekt. Det skal derfor komme til fradrag i inntektsmålet. Og siden de har mye gratis hjelp av familiemedlemmer, skal det også kreves flere arbeidstimer av en bonde.

Jeg er spent på når det blir tatt inn tilsvarende krav i tarifforhandlingene for andre næringer. Mangel på arbeidskraft i en næring – eller til offentlige arbeidsoppgaver?

Her er det bare å be ektefelle/samboer, besteforeldre og barn trå til med ubetalt hjelp. Skulle bare mangle.

Bondelaget har hatt sine egne utfordringer. Antakelig puster de lettet ut når viktige valg er unnagjort og de har klart å skvise opprørerne.

Det kan stilles spørsmål om Bondelagets største bekymring er om de som sitter med store fjøs, såkalte Listhaugfjøs, skal få så mye penger mellom hendene at de klarer seg.

Derfor gjelder det å skvise de med store regneferdigheter og de med store fjøs. Og særlig de med begge deler. Bondelaget vil ikke være bekjent av opprør mot Sp; de er som kjent tvillinger.

For den som sitter på utsiden, er det vanskelig å skjønne hvordan Bondelaget kan sitte og se på at grasbaserte produksjoner raser utfor. Det er slettes ikke sikkert at det blir noen jobb igjen for Erna å gjøre.

Det kan være at hun er kvitt problemet før hun kommer i posisjon.

Hvis landbruket vil overleve, trengs det opprør! Hvis det er Ap som begrenser bevilgningene i regjering, skulle man tro at SP så seg tjent med et lite grasrotopprør?

Og det bør skje før de fleste har lagt ned. Andre grupper streiker når de mener de har rimelige krav. De står med rak rygg og krever mer, selv om de tjener uendelig mer enn mange bønder. Som bønder sier vi unnskyld for at vi er til. Og blir behandlet deretter.