Skole og skoleinnhold har vært et priotitert område for BBL hele vår «regjeringstid». På siste måling er Hamar landets fjerde beste skolekommune, de siste fem årene har vi i samtlige vært blant de fem beste.

Dette skyldes først og fremst dyktige ansatte, men også hovedfokus på innholdet i undervisningen under paraplyen «Hamarskolen som merkevare».

Å være en av landets beste skolekommuner er ikke minst viktig for å være attraktiv for tilflytting av barnefamilier.

Hamar vil sannsynligvis opprettholde elevtallet i årene som kommer, men vi vil på langt nær nå elevtallet som dagens skolebygg har kapasitet til.

I inneværende periode lovet BBL å gå gjennom fysisk tilstand på samtlige skoler i Hamar. Det har vi gjort, og med litt nedslående konklusjon: Flere av skolene var i dårligere forfatning enn forutsatt, og kapasiteten på flere av skolene var på langt nær utnyttet.

Dårligst bygningsstandard er det på Storhamar, og dette er en skole som heller ikke lar seg bygge om til moderne undervisningsformer.

Uutnyttet kapasitet betyr i realiteten at man betaler for lokaler man ikke trenger, og at penger som kunne gått til innhold og opplæring i skolen går til vask, oppvarming o.l. Hamar kommune har ca 3.500 kroner høyere bygningskostnader pr elev sammenlignet med kommuner på samme størrelse.

I all hovedsak skyldes dette urasjonelle lokaler og lavere elevtall enn det skolene har kapasitet for. Etter vår mening er det bedre å bruke 3.500 mer på innholdet i undervisningen.

Les også

Det er respektløst, og det viser at noen absolutt ikke har barnets beste i tankene

BBL sa også at vi ville bevare dagens struktur i inneværende fireåreperiode, hvilket vi har overholdt. Men vi kan ikke frede dagens skolestruktur for alltid.

Nesten samtlige norske kommuner holder for tiden på med strukturdebatter og endringer av skolestruktur.

I vårt område kan vi nevne Løten, Stange, Ringsaker, Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Elverum. Det er to hovedårsaker til det: Lavere elevtall og vesentlig høyere kostnader til eldreomsorg i årene som kommer.

For Hamars del forventer vi ingen dramatisk reduksjon i elevtall slik nesten hele Innlandet vil oppleve, men vi forventer heller ikke vekst. Dette er basert på de prognosene SSB har, men det er selvsagt umulig å vite eksakt hvor mange barn som bor i en kommune om 10 eller 20 år.

Håvard Moe er en svært mye benyttet økonomirådgiver i Kommunenes sentralforbund KS.

Han har vært leid inn også i Hamar. Han uttaler følgende til Kommunal Rapport 28. juni i år:

"Lokalpolitikerne må tørre å ta skolestrukturdebatten, selv om det er upopulært. Antallet eldre øker hvert år. Da kan man ikke bruke 5–10 år på å bestemme seg for om man skal legge ned en skole eller ikke. Jeg har til gode å møte kommunedirektører og økonomisjefer som ikke er bekymret for dette. I de store byene og kommunene er ikke dette et problem. De kutter der det er behov og legger ned skoler uten særlig debatt"

Ingen har penger til alt. Det er bare å konstatere at det på Hamar er det forsøk på å lage en slik debatt.

Men ingen partier som sitter med styringsansvar kan unnlate å ta denne diskusjonen. Vi ser at noen partier med én representant i kommunestyret mener man både kan opprettholde strukturen og kvaliteten på undervisningen samtidig som de skal bruke mye mer penger på eldreomsorg og andre demografiutfordringer.

Dette er å kaste blår i øynene på innbyggerne. Bruker man mer penger på ett område, må man redusere på et annet.

Ingen partier har mer penger enn andre. BBL vil beholde fokuset på innholdet i skolen. Den sist bygde skolen, Lunden, viser at en moderne skole gir lavere energikostnader, bedre arbeidsmiljø og bedre tilrettelagte lokaler til en lavere pris enn en «gammeldags» skole.

Kommunestyret gjorde i fjor høst en prinsippavgjørelse om framtidig skolestruktur i Hamar. Vedtaket sier at Storhamar skal nedlegges (området skal brukes til barnehage og bydelspark), og elevene fordeles på Prestrud og Greveløkka.

Mange av elevene på Storhamar bor nærmere Greveløkka enn Storhamar. Vedtaket forutsetter ombygging av Prestrud, mens Greveløkka er en moderne skole og i øyeblikket har nær halvparten av elevtallet den er bygget for.

  • I fase to vil en se på en ny Børstad ungdomsskole, idrettshall og en helt ny felles barneskole for Solvang og Rollsløkken.
  • Fase tre er å bygge en ny felles skole for Lovisenberg og Ridabu-. Dette er en tidsplan som vil være langsiktig og den vil kreve store investeringer. Men vi mener at alle elever i Hamar-skolen har krav på et ordentlig og noenlunde likt arbeidsmiljø.

Selv om kommunestyret har gjort en prinsippavgjørelse vil vi understreke at det gjenstår mye kvalitetsikring før kommunestyret gjør et endelig vedtak.

Vi må stille spørsmåle om bl.a: Hvordan slår økningene i byggekostnadene ut? Er SSBs anslag på befolkningsutvikling de riktige? Hvordan påvirker de økte rentene ut på kostnadsbildet?

Dette arbeidet vil pågå utover høsten, så det er for tidlig å sette to streker under svaret på hva den endelige løsningen blir. I så måte er vi takknemlige både for innspill og merknader.

For å summere opp. Økningen i antall eldre vil kreve mye mer til denne sektoren framover også i Hamar.

Vi ønsker å bruke like mye penger på skolen også framover, men vi ønsker å bruke mest mulig penger på ansatte, innholdet og elevene i skolebygg som er moderne og kostnadseffektive.

Hamar vil sannsynligvis opprettholde elevtallet i årene som kommer, men vi vil på langt nær nå elevtallet som dagens skolebygg har kapasitet til.

Og kommunestyret har med overveldende flertall sagt ja til endring av skolestrukturen, men kostnadene og tidshorisonten må som sagt kvalitetsikres før man setter planen ut i livet.