Langer ut mot tredobling av eiendomsskatten: – Svært usosial

Torsdag publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaterte tall for eiendomsskatten som viser at kommunene drar inn nesten tre ganger så mye sammenlignet med 2007.

I samme periode har lønnsøkningen vært mellom 70–80 prosent.

Frp vil fjerne eiendomsskatten

Frp har tidligere tatt til orde for å fjerne eiendomsskatten. Partiet har blant annet hevdet at skatten er usosial. Den rammer skjevt og tar ikke høyde for betalingsevnen.

– Kommunesektoren gikk med 17 milliarder kroner i overskudd i 2022. Igjen blir offentlig sektor stadig rikere, mens folk og bedrifter betaler mer i skatter og avgifter, sier nestleder i Frp, Hans Andreas Limi.

Han mener skatten har flere problematiske sider.

– Skatten er svært usosial, da den verken tar hensyn til den enkeltes gjeld eller inntekt. Dette rammer spesielt nyetablerte og familier som allerede sliter med økende renter og prisøkninger. Pensjonister og lavinntektsfamilier vil også rammes hardere, hevder han.

Innlandet har den største økningen

Sett bort fra Oslo hvor skatten ble innført i 2016, har Innlandet hatt den største økningen med 221 prosent, mens skatten i kommunene i Vestland fylke bare har økt med 110 prosent.

Samtidig er det i kommuner i Nordland innbyggerne må ta den dyreste regningen. I total eiendomsskatt per person over 18 år betaler betalte de i 2022 5554 kroner. Med utgangspunkt i eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger var det innbyggere i Innlandet som satt igjen med den største regningen på 3489 kroner per person over 18 år.

Du kan se listen på fylkesnivå her:

(Alle summer er i NOK per person over 18 år og fra 2022)

– Opp til kommunene selv

Høyres Mahmoud Farahmand er medlem av finanskomiteen på Stortinget. Han er på sett og vis enig med Frp om at skatten er usosial.

– Modellen er i likhet med formuesskatten problematisk. Den skatter en verdi som ikke er likvid. Man kan ikke selge huset for å betale eiendomsskatten. Eiendomsskatt rammer husholdninger med lik verdi på hus, men med ulik inntekt like hardt. Derfor rammer den skjevt, mener han.

Farahmand støtter derimot ikke et forslag om å fjerne eiendomsskatten.

– Det er opp til kommunene selv å bestemme. Fjernes den av Stortinget kan det også komme en forventning om at inntektsreduksjonen dekkes via statsbudsjettet. I tillegg vil man fjerne handlingsfriheten til kommunene, påpeker han.

– Kan søke om fritak fra skatten

Arbeiderpartiet mener på sin side at skatten ikke er usosial.

– I all hovedsak er det en sammenheng mellom boligverdi og inntekt. I de tilfellene hvor noen med lav inntekt har en eiendom med høy verdi, finnes det muligheter i eiendomsskatteloven til å søke om fritak, sier Frode Jacobsen, leder av Oslo Arbeiderparti og stortingsrepresentant.

Han mener eiendomsskatten er et viktig bidrag i kommuneøkonomien.

– Denne regjeringen har økt rammeoverføringene til kommunene, slik at de får mer enn før. Samtidig er mange av inntektene til kommunene skatteinntekter som vil variere – vi kan ikke ha et system hvor man må si opp lærere alt ettersom hvor mye skatt kommunen får inn. Eiendomsskatten derimot er en kilde til forutsigbar inntekt for kommunene.

Han er enig med Høyre om at det bør være opp til kommunene selv.

– Jeg har ennå ikke møtt noen kommunepolitikere som synes det er gøy å innføre en slik skatt. Den har blitt innført fordi lokale politikere mener det er nødvendig, påpeker han.

– Tredoblingen er et resultat av at kommunepolitikere har tatt selvstendige valg for å løse utfordringer i kommunen.