Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ser en reportasje om bruk av Hamar Flyplass nå i krisetid. Ja, det er faktisk nødvendig at den ivaretas! Sikkert ikke siste gang med flom i Mjøsa eller skogbranner i området – bevar flyplassen vår!
Bevar også skogen rundt – med tanke på forurensning fra flyplassen er det i alle fall viktig å ikke hogge ned skogen for å få flere boliger.
La Klukhagan leve! Denne skogen suger opp mye vann, og er rett og slett en liten sikkerhet for området rundt.
Har dere tenkt på mental helse? Går ofte tur i skogen selv for å lande tanker etter hektiske dager, eller kun for å VÆRE. Rene sansehagen.
En vakker rådyrfamilie lever også i skogen, i tillegg kommer ekorn, fugleliv og nyttevekster som urter, bær og sopp.
Dette er en liten oase for mange av Hamars innbyggere! Trodde mental helse var viktig for oss alle! Her bygges tiltak ned, og noen ønsker attpåtil å hogge ned dette lille rekreasjonsstedet som Klukhaganskogen er!
Tenk: Hvor mye koster det å la dette stå? Tror det blir gevinst i lengden.
Møter mye folk i alle aldre der – fra unger i barnehagen der til eldre og alt imellom. Det gås turer, trenes og læres bort i denne lille perlen.
Viktigst er kanskje dette: I skogen møter jeg selvsagt mange vakre hunder med sine eiere, men hva med de hettekledde og ensomme.
Skogen er kanskje det stedet nettopp denne ungdommen eller denne ensomme går sin tur og lader «batteriene» og finner sjelefred – de er like viktige som alle andre! La dem få hvile sinnet sitt og trent kroppen sin ETT sted da iallfall!
De betyr mer enn klingende mynt i kommunekassen fra dette stedet! Det kommer tilbake i GLADE, FREDELIGE og en porsjon både psykisk og fysisk friskere hamarsinger.