Debatten Hamar arrangerte mandag 28. august folkemøte i Kulturhuset hvor temaet var krav og forventninger til lokalpolitikerne i Hamar i den kommende valgperioden.

Her skulle «folk flest» få gripe mikrofonen og fortelle om sine forventninger. Mange taleføre møtte opp, og innspillene ga virkelig politikerne noe å tenke på.

Først fortalte kommunedirektør Osmund Kaldheim på mesterlig pedagogisk måte forsamlingen at de økonomiske rammer i Hamar er relativt gode, men at driftsutgiftene heller må krympes enn å ese ut i årene framover for å trygge handlingsrommet for utvikling.

Innspillene fra salen ble strukturert i fire bolker: helse/sosial, skole/oppvekst, byutvikling/næring/miljø og til sist kultur/idrett/frivillighet.

Det ble påpekt som lite framtidsrettet å legge ned Hamar flyplass med begrunnelsen at el-flyene nå gjør sitt inntog og at flyplassen stadig beviser sin berettigelse i beredskapssammenheng og er viktig for hele Innlandet.

Innen temaet helse/sosial ble det først klargjort fra scenen at vi går gradvis går inn i en forventet bemanningskrise med for få hender. For liten tilgang til sykepleiere og andre pleieressurser vil sette tjenestene på særdeles store prøver.

Dette ser vi allerede i dag tendenser til. Men vi vil gradvis gå fra vondt til verre dersom ikke kraftfulle tiltak settes inn. Og hva kan det være?

Bedre kommunal innsats for integrering og for å få folk i arbeid ble påpekt. Det vil kunne redusere utenforskapet og dermed behovene. På dette området scorer ikke Hamar spesielt godt i dag.

Sittende ordfører antydet at rigid offentlig regelverk er en hindring, men regelverket er likt for alle. Flere innlegg tok sterkt til orde for å mobilisere frivillig innsats, lag og foreninger og ikke minst pårørende.

Les også

Varsler store kutt i Hamar de neste årene

Uten tvil ligger det her store ressurser og «venter», - utfordringen er å få disse ressursene til å samvirke med de kommunale ressursene i et smidig samspill.

Dette handler om organisering og kanskje litt «smøremidler». På dette området forventes det nytenkning fra kommende lokalpolitikere og at de tar bemanningsutfordringen på største alvor. I det ligger også at kommunen må være en god arbeidsgiver for de som har valgt pleie og omsorg som yrke. Kan Hamar gå foran og unngå å komme inn i en forventet helse- og omsorgskrise?

Innen temaet skole/oppvekst var det ingen tvil om at «Hamar-skolen» engasjerer! Mange, særlig de i salen med pedagogisk bakgrunn, uttrykte skepsis til nasjonale prøver som ensidig kriterium for kvalitetsvurdering.

Skolestruktur er fortsatt en het potet, og flere innlegg uttrykte et negativt syn på for store skoler, herunder at nedlegging av Storhamar skole er et feilgrep.

Mer bruk av kvalitetskriterier i strukturspørsmål ble etterlyst. Enda tydeligere kom det fram at for store klasser (opptil 30 elever i mange klasser i Hamar) er negativt for læringsmiljøet og at det bør reverseres. Gode lærere som gis tillit og får handlerom skaper gode skoler, var et tydelig signal som ble gjentatt.

Sittende ordfører innrømte at politikerne burde detaljstyre mindre og målstyre mer innen dette feltet. Mer forutsigbar og langsiktig plan for barnehager ble også påpekt som en klar forventning til politikerne. Og til sist muligheten i å gjøre SFO-ordningen mer meningsfylt gjennom å fylle tiden med innhold av ulikt slag.

Innen temaet byutvikling/næring/miljø var det klar overvekt av innlegg som tok til orde for at Hamar må ta det grønne skiftet på større alvor.

Som eksempel ble det påpekt at Hamar har lite å vise til når det gjelder utslippskutt og at de kommersielle utbyggerne har fått for stor makt i den fysiske utformingen av større utbyggingsprosjekter.

Likedan at det er for få og for små grønne lunger og at de grønne områdene er konstant truet av omdisponering. Her ble den klassiske duellen mellom vekst og bevaring synliggjort i fullt monn, og i salen var nok de som vil bevare i betydelig overvekt.

Det ble påpekt som lite framtidsrettet å legge ned Hamar flyplass med begrunnelsen at el-flyene nå gjør sitt inntog og at flyplassen stadig beviser sin berettigelse i beredskapssammenheng og er viktig for hele Innlandet.

Ellers er det klart at uværet Hans også i Hamar må være en vekker når det gelder utforming av Mjøsfronten. Det blir spennende å følge Hamars politikeres tilnærming i det grønne skiftet, og den konstante duellen mellom vekst og utvikling på den ene sida og bevaring på den andre sida. Her kan det ligge an til noe kamelspising…

Innen kultur/idrett/frivillighet fikk forsamlingen i kommunedirektørens innledning vite at Hamar kommune har relativt store kostnader knyttet til drift av idrettsanleggene.

På den annen side nyter byen godt av å ha topplag innen både fotball, håndball og ishockey. Og har et kulturhus som skaper stor aktivitet og som er blitt svært populært.

Det ble klart uttrykt at den organiserte idretten gjør mye bra også for breddeidretten i Hamar, f.eks. Storhamar IL innen lagidretter. Problemet er en økende andel utenforskap og manglende tilbud til den uorganiserte idretten. Hva kan politikerne gjøre med det?

I utenforskap ligger spiren til mange problemer. Igjen ble den frivillige sektor trukket fram som avgjørende for det som skapes, men at det er mye mer å hente i mobilisering av den samlede frivillige sektor. Kanskje kan en frivillighetskoordinator i kommunen bidra?

Uansett er det en forventning til at Hamars politikere tar grep for å få enda flere hoder og hender å spille på fra frivillig sektor. Da trengs det nok mer enn en koordinator. Og para-idretten må tas på alvor også av kommunen. Til sist kan det sies at det kom fram delte meninger hva angår servering av alkohol på idrettsarrangementer. Og det var vel ikke uventet.

Debatten Hamar kommer til å følge nøye med på hvilke av de forhold som er gjengitt ovenfor som får prioritet på politikernes bord i tida som kommer.