(Nettavisen): – Jeg holdt på å svime av jeg altså, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand og sikter til prisen på kaffe i norske kaffebarer.

– Har ikke vi rekord i kaffeforbruk denne sesongen, skyter «Luksusfellen»-kollega Magne Gundersen inn.

I 24 sesonger har «Luksusfellen»-gjengen rettet pekefingrene mot overflødig forbruk, og forsøkt å finne en gyllen middelvei for nordmenn som er i en økonomisk knipe.

Strømregningen kan ha skylda

Nye søkere strømmer til hvert år. I 2023 er det ikke bare nordmennene med luksusbiler, dyre merkeklær og påkostede ferier som trenger hjelp. «Luksusfellen»-gjengen ser at flere av de hverdagslige utgiftene går til inkasso.

– Det kan være strømregningen som har gjort at lasset har velta. Vi ser at flere sliter, og problemene er større for flere. Situasjonen har blitt alvorlig for mange, legger Tvetenstrand til.

Uholdbart at nordmenn ikke får oversikt over all gjeld

Gundersen ser også trenden blant deltagerne han har møtt:

– Det jeg kan si er at det er unge folk. Det er overforbruk og forbrukslån på forbrukslån. Det er mer enn det vi har sett før. Vi får også en del som som har strømregninger som hoper seg opp. Det har vi ikke sett så mye av før, sier Magne Gundersen.

Samtidig er det positive trender også. Nordmenn søker tidligere enn før, og har skjønt at man ikke trenger å ha milliongjeld for å være en aktuell deltager til programmet.

– Alt har ikke gått til lønnstrekk og alt er ikke misligholdt. Det er ikke 15 betalingsanmerkninger. Folk tar kontakt før det har gått så ille, og det er kanskje bra, sier Hallgeir Kvadsheim.

Skeptisk til Klarna

Hallgeir Kvadsheim, en av profilene med lengst fartstid i programmet, har tidligere i år sagt til avisen Shifter at målet er å tilintet­gjøre sin rolle som programleder. Etter en vinter med inflasjon, rentehevinger, høye matvarepriser og dyre strømregninger ser det ikke ut som han blir tatt av skjermen i nærmeste fremtid.

– Dere har gitt råd i mange år, hva er det folk ikke forstår nå?

– At Klarna er såpass farlig som det er. Folk tror Klarna bare er «smud» og snilt, men det er jo som et kredittkort. Det er ikke noe forskjell. Det er bare en søt innpakning, sier Hallgeir Kvadsheim til Nettavisen.

Klarna er en digital betalingsløsning.

Den kjente økonomen mener mange har et sunt forhold til kredittkortet, men samtidig tenker at det ikke er så farlig med Klarna. I realiteten tilbyr kredittkortene og Klarna samme tjeneste, mener han.

Klarna er uenige i utspillet:

– At Klarna og kredittkort er det samme stemmer rett og slett ikke. Tvert imot er en stor del av suksessen vår basert på hvordan vi skiller oss fra kredittkortselskapene. Vi ønsker at våre kunder betaler hele beløpet i tide og i dag betales 98 prosent av alle kjøp i Norge enten direkte eller gjennom en 30 dagers rentefri faktura. Vi foretar også en kredittsjekk for hvert enkelt kjøp, selv om du har brukt Klarna tidligere, sier den nordiske kommunikasjonssjefen i Klarna, Hanna Alexandersson til Nettavisen.

– Helt sykt

Økonomene er også kritiske til at nordmenn bestiller «takeaway»-mat på kreditt.

– Unge mennesker bestiller mye mat – særlig singelhusholdninger, og kanskje par også. De lager så lite mat hjemme, sier Magne Gundersen.

Gundersen tror flere «takeaway»-entusiaster ikke har oversikt over hvor mye penger de bruker på å bestille mat til døren.

– I det øyeblikket du får vite det, så blir det jo helt sykt. Spesielt hvis de heller bør bruke pengene på å nedbetale gjeld eller spare til bolig, sier Gundersen.

Ett av problemene er at mange tenker at de skal «hente det inn» neste måned.

– Det er alltid mulig å rette opp de første 30 dagene, men det er jo en grunn til at det kommer så mange tilbydere. De ser jo at det er et lønnsomt prosjekt, sier Tvetenstrand.

Økonomene mener slike utgifter ødelegger oversikten.

– Det blir forkludret når den type utgifter settes på kreditt. Det blir vanskeligere å måle om man har råd til det, smellen kommer jo senere. Hvis det trekkes direkte fra debetkortet merker du jo at det blir mindre penger igjen på slutten av måneden, sier Kvadsheim.

– Vi ønsker at folk skal tenke selv

En annen utgift som kan ta et saftig jafs av budsjettet er snus. I Norge oppgir 22 prosent av unge i alderen 16–24 år at de bruker snus daglig. Dette tilsvarer rundt 130.000 nordmenn, informerer Helsedirektoratet om.

Hva tenker forbrukerøkonomene om diskusjonen om et mulig totalforbud mot tobakk for nye generasjoner?

– Alle sånne forbud skaper et marked som vi ikke kan kontrollere. Mennesker trekkes jo mot ting som er forbudt også, sier det ferskeste tilskuddet blant «Luksusfellen»-gjengen, Ahmed Osman.

Magne Gundersen mener et forbud hadde fungert for å kutte ned tobakkforbruket.

– Mange færre kommer til å bruke det, og det kommer til å være færre over tid også, sier Gundersen og legger til at han er nesten helt sikker på det.

Kvadsheim er generelt imot forbud, men mener det blir for lett hvis det skal være forbud.

– Vi ønsker jo at folk skal tenke selv og resonere hva de har råd til, og ikke at staten sier «dette får du lov å kjøpe og ikke dette», sier Kvadsheim.

Han ville heller ikke støttet et forbud mot kredittkort eller markedsføring av kredittkort.

– Det blir for lett. Da blir det bare noe annet man bruker pengene på, og så lærer man ingenting, sier Kvadsheim.