Sjelden har mørketida vært mer merkbar enn denne høsten og vinteren. Strømutgifter og bekymringen over at alt blir dyrere har spist av energien vår i flere av døgnets våkne timer, og for en del også gitt noen søvnløse netter. Som om ikke det var nok, kom snøen seint.

Ved vintersolverv 21. desember skulle vi endelig glede oss over noe av det aller fineste med å bo i et kaldt land langt mot nord: Det går alltid mot lysere tider, for den som holder ut. Hvor mange som bokstavelig talt regnet med den effekten, har for oss i HA-redaksjonen blitt tydeliggjort de siste ukene. For i forbindelse med overgangen til ny teknologiplattform og produksjonsflyt for papiravisa, flyttet vi på værpresentasjonen og gjorde den mindre. Vi beholdt tidspunktet for soloppgang og solnedgang, og det samme for månen, men én ting feilberegnet vi: Interessen for hvordan dagens lengde endret seg fra dag til dag.

Leserresponsen ble gjennom årets mørkeste uker så stor at vi gleder oss over å innlede 2023 med en gave til tålmodige abonnenter: Fra i morgen gir vi dere tilbake lyspunktet dere har savnet!

I samarbeid med vår leverandør av værdata NTB, vil vi igjen formidle de ekstra minuttene som legges til eller trekkes fra på det vi opplever som dagslys i vårt nedslagsfelt.

Skjønt så enkelt er jo beregningen ikke. Ifølge den norske tjenesten timeanddate.com, som påberoper seg å være verdens høyest rankede nettside for tid og tidssoner, kan innbyggere i våre fire kommuner faktisk oppleve årets gang statistisk ulikt, enda så tett knyttet sammen vi oppleves rent geografisk.

Lesere i vår nordligste kommune Ringsaker fikk dermed 2. januar en dagslengde på 5 timer og 47 minutter, med soloppgang kl. 09.27 og solnedgang kl 15.14. Hamarsinger og løtensokninger kunne derimot notere seg for dagslys i 5 timer og 49 minutter, med soloppgang henholdsvis kl 09.25 og 09.24. Aller lysest ser det akkurat nå ut for Stange, der dagen beregnes til å vare i hele 5 timer og 51 minutter, med soloppgang allerede klokka 09.23.

Men viktigst er det at vi alle kan nyte effekten av at solas vinkel på oss flytter seg raskere og raskere, jo lenger vekk fra den lengste natta vi kommer.

I tiden like etter vintersolverv øker nemlig mengden dagslys forsiktig, men i mars, omkring vårjevndøgn, får vi fem minutter ekstra dagslys hver dag. Dagene frem mot sommersolverv, som i år faller på den 21. juni for den nordlige halvkulen, vil dagene i gjennomsnitt bli 3 minutter og 20 sekunder lenger per døgn.

Den som har tilbragt noen døgn i sydligere strøk, vet at endringene ikke er like store gjennom året. Til gjengjeld er skiftene mellom natt og dag mer nådeløse hver eneste dag. Ved ekvator er døgnet delt nesten i to hele året, det vil si 12 timer natt og 12 timer dag. Følelsen minner om et lys som skrus idet sola går ned.

Det engelske ordet for solverv er «solstice», som kommer fra det latinske ordet «solstitium». Det betyr «sola står stille». Det er fordi sola denne dagen beveger seg så sakte at det kan se ut som om den faktisk står stille.

Mangler vi annet å glede oss over akkurat nå, er det dermed verdt å kjenne litt på det at sola ikke lenger blir liggende på sin laveste posisjon på himmelen, slik den gjorde ved vintersolverv rett før jul.

Og at HA har tatt konsekvensen av lesernes ønske om å telle ned antall mørke timer i døgnet i noen måneder fremover, og kanskje gjort tilværelsen litt hyggeligere for hver især.