Barne- og ungdomsfotballen ruller igjen til manges store glede. Men denne våren har toppene i norsk fotball fått noe å tenke på. Og toppene bør ikke gå rett i forsvar, men heller ta utfordringen med en offensiv holdning.

VG gjør et forbilledlig journalistisk arbeid med å avdekke hvordan tykkelsen på foreldrenes lommebøker påvirker og styrer barne- og ungdomsfotballen i Oslo.

Bemidlede vestkantforeldre betaler tusenvis av kroner i måneden i håp om at deres pode skal bli den nye Haaland.

Akademier for sjuåringer og eliteturneringer i utlandet er blant virkemidlene.

På østkanten av hovedstaden sliter klubbene med å tilby sine barn og unge treningsbaner.

Nylig ble det arrangert eliteturnering for 12-åringer på Hamar. Det ble gjort et poeng av at storklubben Ajax hadde speidere til stede under turneringen. Det er neppe særlig sensasjonelt, for slik har den profesjonelle fotballen utviklet seg de siste tiårene.

Dette betyr ikke at Ajax har tenkt å skrive kontrakter med norske 12-åringer. Hensikten er å kartlegge spillere med potensial tidligst mulig.

Mange vil hevde at det er umulig å vite hvilken 12-åring som kommer til bli best noen år senere. Og statistikkene forteller også at de fleste som representerer Norge på aldersbestemte landslag, ikke kommer til å bli profesjonelle spillere som voksne.

Universitetslektor i idrettsvitenskap Stig Arve Sæther har i forsket på temaet og konkluderte med at bare én av fem spillere på aldersbestemte landslag over en tiårsperiode ble funnet gode nok til en norsk U19-tropp. Forskningen viste at nye typer dukket opp i mer moden alder og ble foretrukket på landslagene nærmest A-landslaget.

De profesjonelle fotballklubbene vet at speidingen i barne- og ungdomsfotballen ikke handler om å se hvem som er best akkurat nå, men å identifisere egenskapene som gjør at noen talenter utvikler seg til å bli de beste seniorspillerne.

Likevel er det grunn til å hevde at elitedyrkingen og ressursforskjellene som avdekkes i Oslo-fotballen, vil resultere i at mange unge spillere ikke får sjansen til å realisere proffdrømmen. De beste trenerne er der de største pengene og de beste forutsetningene er.

Dessverre er det slik at tilgangen på disse ressursene gir noen unge et forsprang de kanskje ikke fortjener.

Haaland og Ødegård som begge er blant verdens beste fotballspillere, ble gode på løkka og i kameratgjengen på Bryne og i Drammen. Begge fikk utvikle seg i trygge og hjemlige miljøer helt til det ubønnhørlig tok av i 15-årsalderen.

Men mange store talenter forsvinner raskt fra toppklubbenes radar. De mister motivasjonen og trener ikke nok. Heldigvis er også fotballen slik at viljestyrke, treningsiver, sterk motivasjon og riktig progresjon i utfordringene vinner over pengene.

Alt du trenger er en ball og noen å spille med. Gå ut på løkka og ha det gøy! Maradona vil smile fra sin plass i førsteelleveren der oppe.