Massiv kritikk: Her gjør Kiwi og Rema det igjen

(Nettavisen): Onsdag 29. november er Nettavisen ute i butikker for å sjekke priser.

På en Rema 1000-butikk møter vi en person, kledd i sivil, som skanner varer.

Nettavisens journalist tar kontakt og presenterer seg. Vi får vite at personen er en prisjeger som jobber på oppdrag for Kiwi-eier Norgesgruppen. I dag skal alle prisene i butikken skannes.

Senere samme dag, på en Kiwi-butikk, observerer Nettavisen enda en prisjeger. Vedkommende går fra hylle til hylle og disk til disk. Nettavisen har fått bekreftet at denne prisjegeren jobber på oppdrag for Rema 1000.

En uke senere, fredag 8. desember er Nettavisen på nytt ute for å sjekke priser. På en Kiwi butikk treffer vi ikke bare en, men to prisjegere. På samme tid går de to prisjegerne fra hylle til hylle i samme butikk. med sine skannere.

Omfanget av prisjegervirksomheten er større enn de fleste er klar over.

Full oversikt over konkurrentene

Alle de store kjedene bruker prisjegere. Disse sørger for at kjedene har full oversikt over konkurrentenes priser, mer eller mindre minutt for minutt.

Men bruken av dem er omstridt: For bruker kjedene kartleggingen av priser til å presse prisene ned, eller skru dem opp?

I dag kan Nettavisen avsløre ny informasjon om prisjegerne. Et dokument fra Norgesgruppen viser:

• Norgesgruppens prisjegere sjekket priser hos konkurrenten Extra 14 ganger på litt over et døgn.
• Priser ble sjekket fra Troms i nord til Vest-Agder i sør, fra Rogaland i vest til Fredrikstad i Øst.
• I noen tilfeller gikk det mindre enn ti minutter mellom at samme vare ble sjekket i to ulike butikker.

I tillegg erfarer Nettavisen at de store kjedene har opp mot 10-20 prisjegere i aktivitet, bare i Oslo.

– Koordinerer priser

Dagligvarekjedene hevder at prisjeger-virksomheten er med på å presse prisene nedover.

Ekspertene Nettavisen har snakket med har et annet syn på saken.

– Det er høyst uklart om bruken av prisjegere er positivt for forbrukerne. Kjedene kan bruke prisjegerne til å koordinere prisene, sier dagligvareekspert og forsker ved Oslo Met, Alexander Schjøll.

– Mye tyder på at det foregår en form for et stilltiende samarbeid, sier han.

Schjøll utdyper det slik:

– De ringer ikke for å si at de vil sette opp eller ned prisen på skinke. Men det at alle overvåker og følger hverandre gjør at det blir en slags felles forståelse. Setter en ned prisen gjør de andre det også. Men de setter også opp prisen når de ser at de er for billige, sier han.

Professor Bent Sofus Tranøy deler bekymringen.

– Det er i realiteten kun tre dagligvarekjeder i Norge. Det at det er så få aktører gjør at det lett kan bli et stilltiende samarbeid, sier han.

Tranøy var medlem av det regjeringsoppnevnte Matkjedeutvalget i 2011 og han fikk Brageprisen i 2006 for boka “Markedets makt over sinnene”.

– De har en felles forståelse av hva de skal konkurrere på, og hva de ikke skal konkurrere på, sier han.

– Kjedene har en klar felles interesse av en koordinert adferd. Det betyr ikke at de snakker sammen eller har hemmelige avtaler, men det er en felles forståelse om at “vi konkurrerer kanskje til og med hardt på noen varer”, men resten kan vi ha gode marginer på, sier Tranøy.

Milliardboten

Nettavisen har tidligere skrevet om milliardboten de store dagligvarekjedene har hengende over seg. 14. desember 2020 fikk Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop varsel om tidenes bot for ulovlig prissamarbeid.

I begrunnelsen var bruken av prisjegere helt sentralt:

“Kjedene har vært enige om å gi prisjegere tilgang til hverandres butikker for å hente inn omfattende prisinformasjon, og har også aktivt fulgt opp denne enigheten. Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er at kjedene har brukt informasjonen fra prisjegerne til å koordinere prisingen, og at dette kan ha ført til høyere dagligvarepriser for forbrukerne. Samarbeidet har pågått siden 2011.”

Tre år etter er det uvisst om Konkurransetilsynet vil stå fast på sin vurdering, eller om de vil droppe boten. Kjedene har argumentert sterkt mot boten og varslet at de vil ta saken til rettssystemet dersom Konkurransetilsynet står fast på boten.

Da kjedene fikk varsel om boten, avsluttet de samarbeidsavtalen om prisjegerne. Men bruken av prisjegere fortsatte.

Men hvor mange prisjegere er det, og hvor ofte sjekker de priser? Dette er informasjon kun kjedene selv sitter på.

Avslører prisjegere fra sør til nord

Nettavisen følger dagligvaremarkedet tett, og snakker med mange ulike kilder i bransjen. Fra informert hold får Nettavisen vite at de store dagligvarekjedene skal ha mellom 10 og 20 prisjegere - bare i Oslo.

I flere ulike butikker får Nettavisen høre at prisjegerne er svært hyppig innom. Sentralt plasserte kilder hos flere av aktørene forteller om butikker som får besøk av konkurrentenes prisjegere hver eneste dag.

Nettavisen kan i dag også presentere et dokument fra Kiwi-eier Norgesgruppen som viser at det er mange prisjegere over hele landet.

Det var Kiwi selv som sendte dette dokumentet til redaksjonen i forbindelse med Nettavisens store pristest som ble publisert 25. november. Kiwi mente Nettavisen hadde notert feil pris på wienerpølsene hos Extra. For å “bevise” dette sendte Kiwi et skjermbilde av et regneark. Dette arket viser besøk Norgesgruppen sine prisjegere har harr i Extra sine butikker.

Oversikten viser hvordan prisjegere rundt om i landet sjekker priser på en pakke wienerpølser hos konkurrenten. Ikke mindre enn 14 ganger på drøyt 26 timer sjekker de prisen.

Her er dokumentet som viser Norgesgruppens prisjegeraktivitet:

Dokumentet viser hvor og når prisjegerne sjekket priser på wienerpølser hos konkurrenten Extra:

Den 23. november:

• Extra Hamna, Troms, kl. 09:43
• Extra Tjøme, Vestfold, kl. 09:36
• Extra Vestheiene, Vest-Agder, kl. 08:37
• Extra Borgen, Akershus Vest, kl. 08:18
• Extra Skøyenåsen, Oslo, kl. 07:30

Den 22. november:

• Extra Ryensvingen, Oslo, kl. 11:27
• Extra Ørebekk, Østfold Fredrikstad, kl. 11:16

• Extra Borgen, Akershus Vest, kl. 10:07

• Extra Smeheia, Rogaland, kl. 09:48
• Extra Breivika, Troms, kl. 09:38
• Extra Tolvsrød, Vestfold, kl. 08:54
• Extra Tangvall, Vest-Agder, kl. 08:37
• Extra Flatåsen, Sør-Trøndelag, kl. 08:02
• Extra Prinsdal, Oslo, 07:29

Nettavisen vet ikke om prisjegerne sjekket enda flere butikker, med det ble altså gjennomført minimum 14 prissjekker fra klokken 07:29 den 22. november til klokken 09:43 dagen etter.

– Viktig for dem

Nettavisen traff altså to prisjegere 29. november, en fra Norgesgruppen og en fra Rema 1000.

6. desember traff vi to prisjegere i samme Kiwi-butikk. Den ene får vi bekreftet er fra Rema 1000. Coop avviser at den andre er deres prisjeger. Nettavisen har også kontaktet lavpriskjeden på nett, Oda. Heller ikke de kjenner igjen prisjegeren.

– Oda har flere prisjegere som sjekker tusenvis av priser hver dag for å sikre at vi kan levere de laveste prisene hjem til kundene våre, sier Norges-sjef i Oda, Tor Erik Aag til Nettavisen.

– Jeg visste prisjegervirksomheten var stor, men at den er såpass omfattende er interessant. Det er jo på en måte et imponerende system, sier dagligvareforsker Alexander Schjøll.

Også professor Bent Sofus Tranøy sier prisjegeraktiviteten er større enn han var klar over.

– Det må jeg si overrasker. Dette viser hvor viktig det er for dem, sier han.

– Det må koste mye å ha så mange prisjegere. Den lønnskostnaden må de jo tenke er verdt det, sier Schjøll.

– Ønsker ikke å kommentere

Nettavisen har stilt flere spørsmål til alle de tre store dagligvareaktørene:

• Norgesgruppen med kjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker
• Coop med Extra, Mega, Obs og Prix
• Rema 1000

Norgesgruppen er den største av de tre med en markedsandel på over 40 prosent. De er også Norges største arbeidsgiver med 40.000 ansatte.

Vi har spurt Norgesgruppen om hvor mange prisjegere de har og om de kan bekrefte at de har ti prisjegere i Oslo.

– Dette temaet er konkurransesensitivt. Vi ønsker derfor ikke å kommentere det, skriver kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i en epost til Nettavisen.

Brukt som "bevis"

Alle de tre kjedene har fått beskjed om at Nettavisen vil publisere bilder av to prisjegere. Norgesgruppen har også fått vite at vi publiserer dokumentet over Norgesgruppens prisjeger-aktivitet, som Kiwi sendte til Nettavisen.

– Skjermbildet var ment som kildeinformasjon til journalisten som hadde ansvar for forrige ukes prisundersøkelse, for å bevise at Nettavisen tok feil i sin prisinnhenting, skriver Rømmerud til Nettavisen.

– Hvorfor er det viktig for dere å bruke prisjegere?

– Vi bruker prisjegere for å sikre at Kiwi er den billigste lavpriskjeden, skriver Rømmerud i en epost.

Norgesgruppen har før publisering av denne artikkelen fått se alle uttalelsene til Schjøll og Tranøy om blant annet koordinerte priser og stilltiende samarbeid.

Rømmerud kommenterer det slik:

– Prisjegeraktiviteten viser at det konkurreres hardt om å være billigst mellom aktørene. Prisjegerne har selvsagt ført til lavere priser for kundene, skriver Rømmerud i en epost.

– Sluttsummen som teller

Professor Bent Sofus Tranøy er ikke overbevist om at prisjegerne har ført til lavere priser.

– Det er ekstremt viktig for dem å ikke være for billige. Prisjegerne brukes like mye til å passe på at de ikke er for billige som at de ikke skal være dyrere enn konkurrentene, sier Tranøy og legger til:

– Det er sluttsummen på kassalappen som teller - for butikkene, sier Tranøy.

Tranøy peker på at konsekvensen av prisjegeraktiviteten betyr at kjedene følger hverandre på pris selv om det er svært mange prisendringer.

– Forbrukerne må leve med kjedenes dynamiske priser. Det er noe drit for forbrukerne, sier Tranøy.

– For å sette det på spissen så vet man aldri hva noe koster fra en dag til en annen, sier han.

Han mener måten kjedene priser på gjør det vanskelig å være kunde.

– Kjedenes rabattsystemer er kompliserte, og da blir forvirringen hos forbrukerne større. Det tjener kjedene på fordi det blir vanskeligere å gjøre informerte valg, sier han.

– Vi har ingenting å skjule

Coop vil ikke opplyse hvor mange prisjegere de bruker.

– Det er ikke for å være vanskelig, eller for at vi har noe å skjule, men vi kan av konkurransehensyn rett og slett ikke kommentere hvordan vi jobber med dette, sier kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen.

Han sier det er viktig for Coop å følge med på prisene.

– Extra ble nylig kåret til den billigste landsdekkende kjeden i en stor prisundersøkelse i Nettavisen, og det er en posisjon vi akter å beholde, sier han.

Kristiansen sier det ikke er unikt for dagligvarebransjen at konkurrenter sjekker hverandres priser. Coop kommenterer uttalelesene fra dagligvarekspertene slik:

– Coop tar klart avstand fra de alvorlige påstandene om konkurransebegrensende og ulovlig prissamarbeid i dagligvaremarkedet, sier Kristiansen.

– Følger godt med

Heller ikke Rema 1000 vil være åpne om omfanget av deres prisjegervirksomhet.

– Vi kan dessverre ikke si hvor mange prissjekkere vi har og hvor de sjekker priser, da dette er konkurransesensitivt, sier kategori- og innkjøpsdirektør Line Aarnes.

Rema 1000 sier de ønsker å være billigst, og det gjør det nødvendig å følge med på andres priser.

– Når konkurransen er ekstra høy slik som inn mot jul, så må vi følge godt med for å sikre at vi er billigst, sier Aarnes.

Hun sier det er viktig for Rema 1000 å sjekke prisene i markedet.

– Det kommer kundene våre til gode. Dermed er det også naturlig at aktiviteten er høyere inn mot jul, fordi vi skal tilby den billigste julehandelen, sier hun.

– Å sjekke priser i markedet er en praksis som har eksistert lenge, og noe som ikke er begrenset til vår bransje, sier Aarnes.

Også Rema 1000 har fått se uttelelsene fra Tranøy og Schjøll, men har valgt å ikke kommentere disse.