(Nettavisen): Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg med 1,6 prosent i februar. Fra februar 2022 til februar 2023 er økningen på 8,8 prosent. I februar 2022 økte matvareprisene med 4,3 prosent. Det er to sentrale prisjusteringer i året for matvarer, 1. februar og 1. juli.

– Den store oppmerksomheten matprisene fikk ved månedsskiftet kan kanskje være med på å forklare hvorfor prisveksten på mat ikke ble så stor fra januar til februar som noen trodde på forhånd, sier Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding fredag morgen.

– Prisutviklingen i næringsmiddelindustrien, altså prisene som dagligvarekjedene forholder seg til ved innkjøp av matvarer, har steget jevnt og trutt siden forrige prisjustering i juli. Det interessante fremover blir om vi vil se at disse prisøkningen veltes over i matbutikkene i enda større grad enn nå, fortsetter han.

Kraftig prisøkning for frukt og grønt

Matvarer som bidro betydelig til prisoppgangen fra januar til februar i år var blant annet frukt og grønnsaker i tillegg til drikkevarer.

Det er flere varegrupper i tillegg til matvareprisene som bidrar til en høy underliggende prisvekst. Blant annet prisene på passasjertransport med fly hadde en vekst på 62,3 prosent fra februar i fjor til februar i år. Det var særlig sterk prisvekst på innenlandsflyvningene som bidro til denne oppgangen i tolvmånedersveksten, sier Espen Kristiansen.

De samlede prisene i Norge var opp 0,4 prosent i foregående måned, mens prisveksten de seneste tolv månedene er på høye 6,3 prosent. Den viktige kjerneinflasjonen (se lenger ned) fra februar 2022 til februar 2023 er på 5,9 prosent.

Prisene på bensin steg med 2,7 prosent fra januar til februar, mens prisene på diesel falt med 3,8 prosent. Dermed var prisene henholdsvis 8,3 og 13,0 prosent høyere enn for ett år siden.

– Dette er den laveste tolvmånedersveksten vi har sett for drivstoff på lenge, sier Espen Kristiansen.

Det er knyttet stor spenning til dagens konsumpristall generelt, og matvareprisene spesielt. Konsumpristallene i dag er ett av de siste viktige nøkkeltallene før Norges Banks rentemøte 23. mars. En lavere vekst enn ventet reduserer faren for en dobbel renteøkning på 0,50 prosentpoeng.

Sprikende forventninger

Handelsbanken ventet tidligere denne uken at kjerneinflasjonen skulle falle marginalt til 6,3 prosent i februar, mens Nordea Markets spådde en ytterligere økning fra januar. DNB Markets ventet 6,2 prosent skrev torsdag at om inflasjonen skulle øke mer enn ventet, kan det bli en heving på 0,50 prosentpoeng på rentemøtet 22. mars.

I januar steg prisene med totalt 7 prosent på årsbasis, og den underliggende prisveksten var på rekordhøye 6,4 prosent. Kjerneinflasjonen i januar økte klart mer enn det Norges Bank så for seg.

Spådommen fra sentralbanken for februar var en underliggende årsvekst på 5,9 prosent og en total prisstigning på 6,8 prosent. Det første var en innertier, det andre for høyt. Det er godt nytt foran rentemøtet om snaue to uker,

Nettavisen skrev i høst om hvordan Norges Bank i fjor systematisk undervurderte prisstigningen fra februar og utover året. Handelsbanken påpekte da at sentralbanken ble hengende etter. Norges Banks viktigste oppgave er å styre prisveksten – inflasjonen – i Norge gjennom rentenivået.

Sentralbanken hadde også et for lavt anslag for boligprisveksten i februar. Fasiten viste en sterkere oppgang enn normalt for måneden, sentralbanken spådde det motsatte. For lave anslag fra Ida Wolden-Bache & co. betyr rentefare.

Alarmerende

Handelsbanken mener det vil være alarmerende hvis avstanden mellom Norges Banks prognoser og den faktiske kjerneinflasjonen har økt ytterligere. Og, det er ifølge Handelsbanken en klar risiko for at den underliggende prisveksten tar seg betydelig opp igjen i mars.

Det er denne inflasjonen Norges Bank styrer sin rentepolitikk etter, der det langsiktige målet er rundt 2 prosent. I lengre tid har kjerneinflasjonen ligget skyhøyt over det målet, som øker faren for høyere renter. Styringsrenten til Norges Bank kan allerede ved sommeren være oppe på 3,75 prosent, 1 prosentpoeng høyere enn i dag.

Inflasjon måles gjerne ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI). Den viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes som et mål på den underliggende utviklingen i konsumprisene, kjerneinflasjonen.