I 1967 var det stor oversvømmelse i og ved Lillestrøm; men i Vesleofsen i 1995 og i «Hans»-flommen i fjor ble skadene der begrenset, med å holde tilbake ekstra mye flomvann i Mjøsa. Dermed ble det oversvømmelser i byer ved den sjøen.

Det er bevilget et milliardbeløp til reparasjoner av skader etter flommene på Østlandet i fjor; men det er ikke bevilget penger til tiltak mot framtidige skadeflommer, så langt.

Mjøsa

Etter Vesleofsen ville kraftselskapene bygge pumpeverk i utløpet fra Mjøsa, for å kunne ta ut noe mer vann til kraftproduksjon vinterstid: Beregning viste at det med 1,75 meter tilleggssenkning av Mjøsa i løpet av vinteren, ville bli 1,47 og 1,32 meter senkning av flomtoppene i henholdsvis Øyeren og Mjøsa, i ny flom som Vesleofsen.

Det prosjektet ble avvist av naturforvaltere hos fylkesmennene i Hedmark og Oppland, med for sen oppfylling av Mjøsa til bra vannstand som begrunnelse.

Et annet og lite seriøst utspill etter Vesleofsen var forslaget fra SINTEF om lange tunneler for flomvann: Fra Glomma mellom Rena og Elverum til Mjøsa ved Brumunddal, og fra Mjøsa til Glomma ved Bingsfossen, eller helt til Oslofjorden!

Overkommelig mulighet – som neppe ble vurdert – var/er en relativt kort kanal for flomvann: Fra Glomma like oppstrøms Funnefossen i Nes i Akershus, til Vorma like oppstrøms reguleringdammen for Mjøsa over Svanfossen.

Med «flomvann» menes da Glomma-vann som ikke kan «kjøres ut» gjennom Funnefossen kraftverk – der slukeevnen er 440 kb.m./sek – og da er disponibelt for overføring i kanal og i Vorma til Mjøsa, for å få tidligere oppfylling av noe større senkningsmagasin der.

Les også

Mer vannkraft fra Glomma

Storsjøen i Odalen

Storsjøen i Odalen ligger så lavt at det om våren kan renne litt flomvann fra Glomma inn i den.

Den kan bli betydelig magasin, hvis det bygges et pumpeverk ved sørenden for uttak av mye vann til kraftproduksjon vinterstid, så mye vann fra vårflommene i Glomma kan ledes inn dit; både forbi pumpeverk og i Oppstadåa som kan rettes ut og utvides.

Storsjøen i Rendalen

Storsjøen i Rendalen kan reguleres ytterligere på samme måte som Mjøsa; med pumpeverk i utløpet. For å kunne fylle opp stort senknings-magasin der tidlig hver sommer, må det sprenges 7 km lang tunnel for flomvann, fra Glomma ved Koppangsøyene:

Med temmelig lav vannstand i Storsjøen om våren, blir det bra fall og stor vannføring gjennom slik tunnel, når det er vårflom i Glomma forbi Koppang.

Øyeren

Senkningsmagasin også i Øyeren var en fjerde mulighet for mindre flommer i og mer vinterkraft fra Glomma: For noen tiår siden var det mulig å bygge et digert Nordstrand kraftverk i Oslo, for hele fallhøyden fra Øyeren til Oslofjorden; men kraftselskapene ble ikke enige om det, så det ble etter hvert nye kraftverk ved sidene av gamle, ved fossene ned-strøms Øyeren.

Alternativ mulighet – som neppe ble vurdert – var tappe- og tilløps-tunnel sørover fra Øyeren, til stor kraftstasjon for fallhøyden fra Øyeren til Glomma nedstrøms Vamma kraftverk. Også den muligheten ble forringet og spolert, med at kraftselskapene «kjørte hvert sitt løp».

Mulighet som gjenstår er 2,5 km lang omløpstunnel – med stort tverrsnitt – fra Øyeren til inntaksbassenget for Solbergfossen kraftverk, for å avlaste Glommas temmelig smale løp der.

Med slik tunnel kan høstflommer i Glommavassdraget takles bedre enn nå, med større vannføring ut fra Øyeren uten at det blir oversvømmelse i og ved Lillestrøm.