For å rydde mulige misforståelser av veien: Vi har ikke på noe tidspunkt pekt på våre eiere – Innlandet fylkeskommune. Tvert imot er vi svært fornøyd med våre eiere og støtter opp under Tom Svellets uttalelser i saken.

Innlandet fylkeskommune har siden etableringen av Teater Innlandet vært en trygg og seriøs eier. Det er helt riktig at de i alle år har svart ut sine 30 prosent av statens tildeling på 70 prosent.

Vi er også glade for at våre eiere tydelig uttaler at Teater Innlandet er en av motorene for kunst- og kulturfeltet i fylket, og at fylket også i fortsettelsen ønsker å være ansvarlige eiere som sikrer forutsigbare rammevilkår for teatret.

Vi kan også bekrefte den gode dialogen mellom styre, ledelse og eiere. Vi opplever at eier utviser en god rolleforståelse knyttet til armlengdes avstand. Dette har vi også erfart i praksis over mange år.

Les også

Må nedbemanne, peker på manglende kompensasjon: – Stemmer ikke, sier eieren

Det er imidlertid staten som setter rammene til teatret gjennom det årlige statsbudsjettet. Ut fra sin tildeling svarer våre eiere i fylkeskommunen ut sin andel.

Det er nivået staten legger seg på, som bestemmer nivået på tilskuddet fra fylket. Artikkelen gir inntrykk av at teatret har fått full kompensasjon for kostnadsvekst som skyldes generell lønns- og prisvekst i samfunnet.

Det stemmer ikke. I regnestykket til HA er alle tilskudd fra staten, også prosjekttilskudd og engangstilskudd, inkludert. Disse tallene er hentet fra vårt årsregnskap og skiller ikke mellom rammetilskudd og prosjekttilskudd.

Det faktiske rammetilskuddet, som kommer frem av tilskuddsbrevene, er lavere og gir et annet regnestykke. Denne informasjonen kunne HA enkelt fått tilgang til, om de hadde tatt kontakt.

Med innføringen av ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) i 2014 har økningen i de årlige rammetilskuddene til teaterbransjen i Norge ikke svart ut lønns- og prisveksten i samfunnet.

Dette er ikke unikt for Teater Innlandet, men gjelder alle offentlig finansierte teatre i Norge, og er en kjent problemstilling NTO (Norsk teater- og orkesterforening) har løftet i mange år.

Denne vedvarende underkompensasjonen har ført til at flere teatre og scenekunstinstitusjoner må ta grep, slik Teater Innlandet gjør nå. Det er også verdt å merke seg at teaterdrift er spesielt arbeidsintensivt, og at høy lønnsvekst i samfunnet dermed er ekstra krevende for disse virksomhetene.

Normalt regner bransjen at driftskostnadene fordeler seg med 70 prosent lønn og 30 prosent varer og tjenester. Med utgangspunkt i de reelle rammetilskuddene fra staten sett opp mot pris- og lønnsveksten, utgjør den samlede underkompensasjonen fra staten siden 2015 8,4 MNOK. Dette gir et helt annet bilde enn slik saken blir fremstilt i HA.

Til slutt er det viktig å presisere: Teater Innlandet planla driften med et forventet underskudd både i 2022 og 2023. Som alle andre virksomheter bygger Teater Innlandet opp egenkapital i gode tider, og bruker av den i krevende tider.

Det har teatret gjort i både 2022, 2023 og vil gjøre i 2024. På denne måten har vi kunnet ivareta våre ansatte og vår kjernevirksomhet - publikumsrettet aktivitet - på vei ut av pandemien.

Fra 2025 kan vi ikke lengre bruke av oppspart egenkapital, og må derfor ta grep for å sikre teatret en sunn og bærekraftig økonomi for fremtiden.