Det er så man gremmes over det. Så naive vi var. Scenene i krigsfilmen "Kongens nei" er tuftet på kjente kilder om oppkjøringen til den tyske invasjonen 9. april 1940, og framstår som troverdig gjengitt. Regjering, storting, hele samfunnet var uforberedt på det som kom.

Og til tross for heroisk innsats fra norske styrker, ikke minst over Hedmarken, var det ikke mulig å holde tilbake den enorme krigsmaskinen som tyskerne hadde fått bygge opp over mange år.

Det må aldri skje igjen, var mantraet etter krigen.

Onsdag la "vår egen" statsforvalter Knut Storberget fram forsvarskommisjonens rapport, i egenskap av vervet han har hatt en stund som leder for denne viktige kommisjonen. I en kronikk publisert i VG bruker han uvanlige tydelige begreper, og sier at nå er det alvor.

Storberget uttrykker at "norsk offentlighet i begrenset grad har tatt innover seg behovet for et styrket forsvar på tross av en forverret sikkerhetssituasjon".

Norske regjeringer gjennom flere tiår må dele skylda for at vår forsvarsevne ikke svarer til den sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i i dag.

Men så smalt det i Ukraina. Og da våknet vi.

Det kan se ut til at vi har sovet ganske lenge. Forsvarskommisjonens rapport må hilses hjertelig velkommen, og den bør være et viktig fundament for kommende budsjettprioriteringer.

- Av og til må man prioritere, og da må man kanskje prioritere å betale forsikringa på huset framfor å pusse opp, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum til NRK i et intervju om tirsdagens nyhet om at regjeringen ønsker å styrke forsvarsbudsjettet.

Dagen før kommisjonens rapport kom, slapp regjeringen nyheten om at fram mot 2026 skal forsvarsbudsjettet styrkes med 11 milliarder kroner. Målet: minst to prosent av brutto nasjonalprodukt skal brukes på forsvar innen 2026. Noe NATO har bedt oss gjøre i mange år.

Kritikken fra utenriks- og forsvarskomiteens leder Ine Eriksen Søreide (H) om at regjeringen forsøker å komme forsvarskommisjonen i forkjøpet ved å slippe budsjettnyheten dagen før deres rapport legges fram, kan det sikkert være noe i. Men samtidig føles den hul.

Fordi det er slett ikke den sittende regjeringens skyld alene at det norske forsvaret per i dag ikke er sterkt nok. Norske regjeringer gjennom flere tiår må dele skylda for at "vår forsvarsevne ikke svarer til den sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i i dag", som Knut Storberget sier til VG.

Vi har vært sløve og hvilt oss på tanken om at den kalde krigen er over.

Nå er den sikkerhetspolitiske situasjonen varmere enn på lenge. Det er veldig trist, men vi må forholde oss til det.

På et tidspunkt sovnet vi. Nå er det på tide å våkne.