Om jeg som privatperson kjører buss eller bil, bruker fossilt drivstoff eller elektrisk, spiser kortreist eller ikke har nok ikke så mye å si for verden i sin helhet. Ikke akkurat nå.

Men om mange nok av oss gjør det samme så vil det synes. Det vil synes på klimaregnskapet i dag og det vil synes på levevilkår i framtida.

Nå har vi i Stange kommune, og i Romedal allmenning (Ra) og Stange allmenning (Sa) en helt unik mulighet til å påvirke framtida både for oss selv og verden. På informasjonsmøte den 20.02.24 rent ut reklamerte styreledere og bestyrer for vindkraft bygd i Ra og Sa.

Det ble både på møtet og i tidligere avisinnlegg argumentert med at vi nå må ta ansvar for framtidig krafttilgang. Hvis ikke vi gjør det så må noen andre ta den belastningen og da gjemmer vi oss fra ansvaret vårt, er talemåten. En krafttilgang som de mener er alfa og omega for framtida her i kommunen.

Hva om det å ta ansvar i denne sammenhengen er å dra hardt i håndbrekket og faktisk bremse og si at dette kan vi ikke være med på? Kanskje vi er på det strategiske punktet i historien at det å ta ansvar faktisk betyr å si NEI!?!

Vi har ansvar for Norges største allmenning. Da må vi ta det ansvaret. Skog er viktig! Penger er underordnet! Det spiller ingen rolle hvor mange penger jeg eller kommunen har hvis det ikke er mulig å leve her.

Vi er en del av noe større. Jorda er et økosystem som henger sammen. Det vi gjør her er viktig for jordas totale miljøregnskap. Og det må alltid være noen som begynner! Noen som sier NEI. Noen som tar ansvar.

De har gjort det i Vågå. Og grunneierne på Eina har gjort det. Blant annet. Så det går an. Nå har også styret i Romedal allmenning sagt nei til utredning om vindturbiner. Stange allmenning fortsetter derimot.

Hvordan noen kan si at det er å ta ansvar for det grønne skiftet er å bygge ned natur, oppleves som mildt sagt vanskelig å forstå. Så vidt meg bekjent er det nedbygging av natur som er den største trusselen mot en bærekraftig framtid.

Det sier «Oppsynsmannen» på NRK, det sier SINTEF og det sier utallige forskningsrapporter ellers.

Skogen vi har i Innlandet er spesielt godt egnet til karbonlagring. Mye bedre egnet enn regnskogene i Amazonas som vi er så opptatt av at må stå i fred.

Derfor mener en del forskere at mer skog må få eldes. At eldre skoger med rike karbonlager må få stå i fred. Og at hogstfelt som allerede er i bruk fortsatt plantes til og drives videre i en syklus der trærne får vokse seg store før de igjen hogges og det plantes nytt. (Kilde: For grønn til å være sann», nrk.no).

Samme kilde opplyser at den skogen vi har her på Østlandet er helt spesielt godt egnet og derfor lagrer enormt mye mer karbon enn andre skogeiendommer. Derfor må vi ta vare på den! Urørt skog må få bli urørt og skogsdrift drives i riktig syklus der det allerede er skogsdrift. DET er oppgave for allmenningsstyrene!

Det er for meg derfor uforståelig at almenningsbestyrer uttrykker at «den største trusselen for miljøet er å la naturressurser ligge brakk» (Kilde: Stangeavisa). Den største trusselen er vel at vi er i ferd med å bruke opp naturen?

Vi er i ferd med å tilrettelegge alt vi har rundt oss for menneskelig aktivitet og virke og vi forstår ikke at dersom vi overutnytter jorda nå så overlever vi ikke på sikt. Menneskelig aktivitet er ikke mulig uten natur. Nok natur.

Jeg vil ikke være del av den generasjonen som ødela Norge og verden for kortvarig gevinst og som skaper store og uforutsette miljøavtrykk i framtida. Denne karusellen vil jeg ikke være med på.

Det er min skog det er snakk om i dette tilfellet. Og mitt ansvar! På Eina, i Vågå og i Indre Østfold, har grunneiere og politikere tatt ansvar. De har sagt nei!

I skrivende stund kommer det mail om at styret i Romedal allmenning konkluderer med «at arbeidet med vindkraft i Romedal Almenning mangler nødvendig oppslutning blant de bruksberettigede. Derfor avsluttes prosessen nå.»

En voksen, redelig og naturlig avgjørelse av styret, tenker jeg. Og en klar beskjed: Vi tar ansvar!

Nå har vi sjansen til å gjøre akkurat det i hele Stange også! Styret i Stange allmenning oppfordres derfor til å gjøre som styret i Romedal allmenning.