Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fredag morgen viser at prisene de tolv seneste månedene totalt har steget med 7,0 prosent, etter en økning på 0,2 prosent i januar. Den viktige underliggende prisveksten, når vi korrigerer for strøm og avgiftsendringer, er på 6,4 prosent fra januar 2022 til januar 2023. Det er klart over det både Norges Bank og andre eksperter ventet (se under).
Og, denne kjerneinflasjonen er den høyeste SSB har målt siden beregningene startet i 2001. Forrige toppnotering var i oktober, da tolvmånedersveksten var på 5,9 prosent. Uten strømstøtteordningen ville for øvrig den totale prisveksten ha vært på hele 8,1 prosent fra januar 2022 til januar 2023.
Handelsbanken Capital Markets mener rentehevingen i mars er spikret etter tallene i dag. Med en sterkere utvikling i arbeidsmarkedet og produksjon enn ventet, går det mot to renteøkninger på 0,25 prosentpoeng, en i mars og en i juni . Det er stadig mer sannsynlig at Norges Bank vil heve renten videre til 3,25 prosent i juni, skriver Handelsbanken Capital Markets i en kort kommentar om dagens sterke tall.
Rentemarkedet hadde allerede i forkant av tallene regnet med en en stor sannsynlighet for ytterligere en renteheving til 3,25 prosent i juni. Handelsbanken mener markedet nå øker denne sannsynligheten.
Strøm og mat
– De viktigste årsakene til den høye prisveksten er fremdeles utviklingen i strøm- og matvareprisene. I januar i år økte også prisene på biler mye som følge av en avgiftsendring, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding fredag morgen. Matvareprisene har steget med 12 prosent fra januar 2022 til januar 2023.
– Vi ser fortsatt en bred og sterk prisoppgang på de fleste varer og tjenester når vi sammenligner mot januar i fjor, konstaterer Kristiansen.
Norges Bank ventet i sin pengepolitiske rapport fra desember en total årsvekst i januar på 6,9 prosent og 5,9 prosent i kjerneinflasjon. Handelsbanken spådde en årsvekst i kjerneinflasjonen på 6,1 prosent. Det er hakket høyere enn gjennomsnittsforventningene på 6,0 prosent. Alle bommet, forventningene var for lave, som isolert sett kan betyr en sterkere renteoppgang.
Nordea Markets er blitt enda mer sikre på at rentetoppen blir høyere enn Norges Bank har sett for seg og tror at renten settes opp til 3.25 prosent i juni. Men, det er en klar risiko at rentetoppen kan bli enda høyere.
Ferdig snakka
Handelsbanken får støtte av sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank
– Den høye inflasjonen øker nemlig sannsynligheten for at vi får to rentehevinger før sommeren, både en i mars og en i juni. Dette er faktisk et godt argument for en dobbel renteheving i mars, selv om jeg ikke tror det er særlig sannsynlig.
– Derimot er det nærmest ferdig snakka at vi får en renteheving på 0,25 prosent på neste rentemøtet i mars, er det klare budskapet fra sjeføkonomen.
Hvis renten skal opp ytterligere 0,50 prosentpoeng, betyr det 15.000 kroner mer i renter før skatt for et lån på 3 millioner kroner.
Knudsen tror det er svært sannsynlig at vi får enda en renteheving i juni. Han viser til at Norges Bank sa før disse inflasjonstallene kom at det var 50 prosent sannsynlighet for to rentehevinger før sommeren. Nå mener Knudsen denne sannsynligheten er adskillig større.
Strømmen har skylden
Utviklingen i strømprisene er den viktigste årsaken til at den i januar økte til 7,0 prosent. Det har skjedd til tross for at prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt med 10,0 prosent fra desember 2022 til januar 2023. Strømprisene var likevel 15,4 prosent høyere i januar 2023 enn i januar 2022.
Fra desember til januar økte prisene på biler med 7,2 prosent. Det gjorde at bilprisene var 12,2 prosent høyere i januar 2023 sammenlignet med samme måned året før.
– Ved årsskiftet ble momsfritaket for de dyreste elbilene redusert. Det bidro til å øke bilprisene i januar, sier Kristiansen.
Utsalgsmåned
Matvareprisene steg med 1,6 prosent i januar, men prisene på klær og skotøy var ned 3,3 prosent. Det er vanlig at disse prisene faller i utsalgsmåneden januar.
– Det er ikke uvanlig at prisene på mat og drikke øker i januar etter tilbud på en del typiske julevarer i desember, sier Espen Kristiansen. Sjokolade, klementiner, kaffe og grøt er varer som bidro til renteoppgangen.
Prisene på husleie var 3,1 prosent høyere enn ett år tidligere. Til sammenligning var prisveksten på 1,5 prosent fra januar 2021 til januar 2022. Fra desember 2022 til januar 2023 steg betalt husleie med 1,1 prosent.
Høyeste på 13 år
– Det er vanlig at vi ser en litt høyere vekst i husleiene i januar sammenlignet med andre måneder, fordi mange utleiere justerer husleiene denne måneden. Så stor månedsendring i betalt husleie har vi likevel ikke målt på 13 år, sier Espen Kristiansen.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets sa til Nettavisen torsdag at husleiene trekker opp i januar. Det skyldes at mange husleier reguleres om høsten for det kommende året, som regel med utgangspunkt i årsveksten i oktober eller november.
– Men det er en svært ustabil sammenheng mellom husleiene i januar og KPI i november. Bare se i fjor, hvor konsumprisene steg med 5,1 prosent i november 2021, mens husleiene i januar 2022 bare steg med 1,6 prosent. Den direkte koblingen er med andre ord sterkt overdrevet, mener Hov.
Uansett er det en mye høyere inflasjon nå enn for ett år siden. I januar 2022 steg prisene totalt med 3,2 prosent på årsbasis.
Ser igjennom fingrene
Prisveksten er svært viktig for hva Norges Bank gjør med rentene fremover. Hvis økningen i januar «kun» er forklart av husleiene, tror Hov at Norges Bank vil se litt gjennom en eventuell høyere prisvekst enn ventet. Med høyere aktivitet i boligmarkedet igjen vil presset mot leiemarkedet kunne avta.
– Og Norges Bank har nok uansett mer oppmerksomhet på tjenestepriser utenom husleier, som er mer relatert til det generelle aktivitetsnivået og presset i norsk økonomi, uttalte Hov torsdag. Prisene på varer har de seneste tolv månedene steget en god del mer enn prisene på tjenester.
DNB Markets ventet også at samlet prisvekst tok seg markert opp fra desember. Det skyldes først og fremst at fjorårets januarfall i strømprisene (21 prosent, red.anm.) ikke gjentas.
– Vi har lagt til grunn uendret indeks for strømprisene fra desember til januar i år, uttalte senior makroøkonom Kyrre Aamdal til Nettavisen torsdag.
– Økningen i tolvmånedersveksten vi ser nå var forventet, nettopp fordi det var et veldig stort fall i strømprisene i januar og februar i fjor, kommenterer Espen Kristiansen i pressemeldingen.
DNB Markets spådde at oppgangen i den underliggende prisveksten trakk noe opp, der økte husleier bidrar. Meglerhuset har likevel ikke lagt til grunn mer enn at par tideler oppgang i årstakten for husleiene.
– For øvrig er det et blandet bilde for prisene, sa Aamdal i forkant av dagens tall. Det har vært mye oppmerksomhet rundt dagligvareprisene, men disse justeres sentralt per 1. februar og viser seg først februartallene.
Langt over målet
I desember i fjor steg prisene totalt med 5,9 prosent på årsbasis, mens den underliggende prisveksten - kjerneinflasjonen - var på 5,8 prosent. Det er skyhøyt over det langsiktige målet for Norges Bank på 2 prosent (se nederst i saken). Matvareprisene trakk ned prisveksten i fjorårets siste måned.
Inflasjon måles gjerne ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI). Den viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge.
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes som et mål på den underliggende utviklingen i konsumprisene, kjerneinflasjonen. Det er denne prisstigningen Norges Bank styrer sin rentepolitikk etter.