(Nettavisen) «Folk flest må gjøre noen tøffe valg», advarte Nordea Norge-sjef Snorre Storset i Nettavisen i sommer.
Og tøffere er det blitt, med vedvarende høye strømpriser, en klar økning i rentene og generelt høyere levekostnader. Nordea merker derfor en stor pågang blant kunder som vil ha avdragsfrihet for å få økonomien til å strekke til.
– I løpet av høsten opplevde vi en gradvis økning av bekymrede kunder som tar kontakt. Antallet som søker om avdragsfrihet er doblet siden i fjor vår, og nå i januar sammenliknet med januar 2022, sier personmarkedsdirektør Randi Marjamaa i Nordea Norge til Nettavisen.
Lav belåning
Det er relativt klare regler for hvilke kunder som får innvilget en avdragsfrihet, selv om bankene også har en avvikskvote. Det er rom for individuelle vurderinger.
– Men utgangspunktet er en belåningsgrad under 60 prosent, og at dette ikke er en varig løsning, men til kunder med en grei økonomi. Avdragsfrihet innvilges kun i perioder med behov for ekstra likviditet og inntil seks måneder, sier Marjamaa.
Med andre ord: Lånet bør ikke utgjøre mer enn 60 prosent av boligens verdi for at du skal få avdragsutsettelse. Men bankene ha testet etter betalingsevnen etter bestemmelsene i utlånsforskriften, hvorfor en så stor pågang?
– Jo, men når kundene opplever såpass store svingninger i kostnadene, har de kanskje ikke likviditet til det. Vi forutsetter i vår lånebehandling normalkostnader for en husholdning. De aller fleste klarer å håndtere disse svingningene, men ting skjer i livet, som en skilsmisse eller noe annet akutt, parerer Marjamaa.
Nye typer kunder
– Merker dere noen endring i hvem som nå ber om avdragsfrihet?
– Ja, det er litt annerledes. Vi ser en større grad av nye kategorier kunder som nå søker, mens før var det tendenser til gjengangere. Låntakerne har kommet seg gjennom usikkerheten gjennom julen og betalte bare halv skatt i desember.
– Nå er hverdagen tilbake, og fremover venter en prisøkning på mat og noe økning i rentene.
– Hva tynger mest for kundene nå i vinter?
– Veldig mange av henvendelsene går på strøm. Kundene må nå venne seg til et generelt høyere nivå som de ikke har vært vant til. Spesielt gjelder dette strømkundene i nord, vi så et tilfelle der strømregningen hadde økt fra 700 kroner i måneden til nesten 5000 kroner.
De fleste takler det
– Frykter dere en misligholdsbølge fremover?
– Nei, vi gjør ikke det. Alt i alt klarer de fleste seg bra. Det har vært en stor endring i økonomien og et stort skifte fra pandemien, men jeg er ikke bekymret, svarer personmarkedsdirektøren.
Når har du som låntaker misligholdt et lån? Det korte svaret er at du ikke har betalt avdragene som avtalt, men det er gradsforskjeller. Stikkordet er «vesentlig», hvor store er det uteblitte avdragene og antall dager over betalingsfristen.
– Hvis du ligger vesentlig etter med en rekke termininnbetalinger, er dette å anse som vesentlig. Vi hadde et tilfelle der vedkommende skyldte 53.700 kroner i avdrag på et lån, og det ble definert som vesentlig. Men dette beløpet avhenger også av lånets størrelse, sier Marjamaa.
Jo tidligere, jo bedre
– Hva er oppfordringen til kundene?
– Vi får mange flere henvendelser og stresser kundene om å ta kontakt med oss hvis de er urolige. Jo tidligere de ber om hjelp, desto mer er vi i posisjon for å kunne hjelpe dem. Det er mange grep vi kan gjøre, som å forlenge løpetiden på lånet og sammen se på økonomien.
– For veldig mange kunder er det beroligende, så oppfordringen er å ta kontakt når de er bekymret.
Marjamaa sier at i 70-80 prosent av tilfellene er det usikkerhet rundt utgiftene som bekymrer. Men inntektssiden kan også bli et problem i bransjer som bygg og anlegg og møbelindustrien. Det positive er likevel en veldig lav arbeidsledighet og et fortsatt attraktivt arbeidsmarked.
Brødprisene kan gå i været: – Det verste vi har vært med på
Etterslep
Bankene setter opp rentene med seks ukers varslingsfrist til kundene, og Norges Bank setter trolig opp styringsrenten ytterligere i mars. Det kan gå mot enda en renteøkning i juni, vi har ennå ikke sett de fulle effektene av rentehevingene.
– Men det nærmer seg toppen, og vi tror det etter hvert roer seg ned på strømprisen. Så er det varslet at matvareprisene stiger i februar, så det er litt tøffere for mange, sier Marjamaa.
– Har Nordea begynt å stramme inn utlånspraksisen som følge av vanskeligere tider?
– Nei, vi har ikke strammet inn. Vi endret litt som følge av endringene i utlånsforskriften. Endringene i utlånsforskriften i Norge er slik nå at vi stresstester kundene på å tåle 7 prosent rente og en renteøkning på 3 prosentpoeng. Det likner litt mer sånn de gjør i Finland. Finnene har hele tiden hatt en stresstest på at kundene skal tåle en rente på 6 prosent, svarer Marjamaa.
I fjor måtte norske låntakere tåle en renteøkning på inntil 5 prosentpoeng, dette kravet ble noe lempet på før nyttår.
God aktivitet
Boligprisene nådde en foreløpig topp i september, men har så falt fire måneder på rad. Fallet i desember var likevel mindre enn ventet. Marjamaa forsikrer om at de ikke krever nye takster av låntakerne. Nordea opplever at det fremdeles er en ganske bra aktivitet i boligmarkedet.
– Det er en grei interesse for å skaffe seg finansieringsbevis, det er alltid et underliggende behov for å skifte bolig, sier Marjamaa om aktivitetsnivået.
