Vi pleier å kalle det pisk og gulrot, virkemidlene som brukes for å få noen til å endre adferd. Akkurat som i barneoppdragelse, eller hestedressur for å ta bildet bokstavelig, premierer man god oppførsel, og straffer oppførselen man vil vekk fra. I trafikken kan det handle om å gi fordeler, som egne filer eller parkeringsplasser, eller skjerming av enkelte når skatter eller avgifter øker for andre.

Tøyer man uttrykket, kan pisk og gulrot også forstås som en forskjell i byrden i et rent økonomisk oppgjør. Den som forskjellsbehandles positivt vil da betale mindre for en reell kostnad, enn den som forskjellsbehandles negativt. Dekker ikke inntektene utgiftene slik man har forutsatt, må summene justeres. Men det behøver ikke forandre vektingen.

Norsk elbilpolitikk var i mange år det første, men er de siste årene blitt mer som det siste: Premieringen har gått fra grønn til grå, om du vil. Med bompenger er det motsatt: Det var lenge det siste, men er siden elbilens inntreden blitt brukt som det første. Den grå finansieringen av en ny eller oppgradert veg, har fått større innslag av grønt - nettopp for å lokke flere til å kjøre elektrisk.

Til nå. For nå har grønnfargen falmet i både synet på elbiler og brukerfinansiering av veg. De grå utgiftene skal dekkes. Glemt er gulrøttene.

Torsdag fulgte flertallet i fylkestinget fylkesdirektørens anbefaling om å gå inn for å øke satsene på nullutslippskjøretøy fra 50 til 70 prosent av takst. Selv om Innlandet er blant fylkene som er kommet kortest i å bytte ut fossilbiler med elbiler, er det snart slutt på overbevisningen om positiv forsterkning som en viktig driver i det grønne skiftet.

Mens andelen el blant nyregistrerte biler mange steder lå på 90-100 prosent i 2022, var den i Hamar så lav som 64 prosent. Mens Stange og Ringsaker følger landssnittet på godt over 80 prosent, valgte bare 52 prosent av bilkjøpere i Løten elektrisk.

Men framover får de som allerede er elbilister blant oss, ta sin del av regninga. Og den uvanlig store gruppa som fortsatt vegrer mot å kjøre elektrisk, får finne motivasjon andre steder enn i pendlerbudsjettet.

Det er for tidlig å fjerne halvering av bomsatsene som insentiv, mener Kjell Erik Nordahl, elbilforeningens leder og høyrepolitiker i Stange. Å møte klimautfordringen og det lave elbilsalget med å minske en fordel som skal motivere til å få ned utslippene, virker mot sin hensikt, frykter han.

Mens hans partifeller i fylket, og deres allierte fylkesordfører Thomas Breen (Ap), viser til at også elbiler står for vegslitasje, er involvert i ulykker og forurenser med svevestøv og mikroplast. Det er riktig. Kostnadene skal dekkes med økende priser, og når andelen elektriske øker slik at inntektene blir lavere, må satsene opp, mener de. Også det er rett.

I stedet for å beholde byrdefordelingen, reduserer de elbilistenes fordel, for å skjerme fossilbilistene for en for stor økning.

Det er en grå løsning på en grønn bekymring.