Freia sjokolade er et gammelt, klassisk norsk merkenavn. Fra kvikklunchen i påskesekken til neonskiltet på Karl Johan; Freia har «alltid vært der». Det er noe av det norskeste som finnes.

De siste dagene har det imidlertid vært heller bustete forhold for sjokoladegiganten. Ikke nok med at den smelter i varmen; i et mer politisk perspektiv har Freia-navnet brått havnet i kulden.

Det USA-registrerte selskapet Mondelez er svartelistet av Ukraina fordi selskapet har opprettholdt virksomhet i Russland. Og det er dette selskapet eier Freia.

Brått oppsto en boikott av Freia-produkter som har eskalert gjennom helgen.

Hotellkjeder og turistforeningen har alle brått og brutalt satt en tjukk, svart strek over den gamle turvennen.

En slik boikott kan naturlig nok få store økonomiske konsekvenser for sjokoladeprodusenten.

I et litt mer prinsipielt perspektiv, er sjokoladeboikotten interessant. For Freia er ikke det eneste norske selskapet som eies utenlands fra. Søndag kunne VG melde at Høyres Linda Hofstad Helleland krever en politisk avklaring fra regjeringen.

– Høyre forventer at regjeringen kommer på banen og avklarer hvordan norske virksomheter skal forholde seg til spørsmålet om boikott. Myndighetene må gi retningslinjer og veilede norske virksomheter i håndteringen videre. Mondelez er antakelig bare et av flere eksempel på selskaper som vil stå i samme situasjon, sier hun til VG.

Det kan det være at hun har rett i.

Forbrukermakt kan være svært sterk og virkningsfull. For oss i vesten som står på Ukrainas side, er økonomiske virkemidler mot Russland et av de viktigste verktøyene i verktøykassa.

Denne saken, imidlertid, viser hvor vanskelig det kan være å bevege seg prinsippfast og demonstrativt i et landskap med internasjonale eierskap.

På kort sikt risikerer vi å ta livet av et av våre mest innarbeidede, og fram til nå folkekjære, merkenavn.

I de lengre linjene er det grunn til å advare mot at denne formen for boikotter – om man begynner å gå alle eierskap etter i sømmene – kan komme til å ramme i mange ulike retninger. Til og med kanskje ramme blindt. Da KAN vi risikere at vårt norske selskap går dukken, mens eierne består og fortsetter med sin virksomhet i Russland.

Forbrukermakt er viktig. Forbrukermakt er et sterkt og kraftig våpen. Vi må ikke vike en centimeter fra Ukrainas side i denne krigen.

Alle som håndterer våpen korrekt, vet imidlertid at man skal håndtere det med respekt og bruke det med fornuft og klokskap.