Vi vet det så altfor godt. Mobilen gjør at vi alltid er et annet sted, og den ustoppelige tilgangen til sosiale nettverk forstyrrer konsentrasjonen kontinuerlig. Hormontriggeren TikTok og muligheten et tusentalls kameraer åpner for umiddelbar respons, er sterke krefter det krever mer enn viljestyrke å temme.

Da Ajer ungdomsskole som svar på en farlig innendørs fyrverkeritrend innførte mobilforbud sist uke, uteble ramaskriket. Det er nærmest å slå inn åpne dører; det er verken kontroversielt eller vekker særlig motstand lenger. Flere skoler har gjort det samme. Allerede for fem år siden viste en kartlegging NRK gjorde blant 1000 norske rektorer at fire av fem hadde helt eller delvis mobilforbud på sin skole.

Ordninger kjent som «mobilhotell» der elevene leverer inn telefonen på morgenen, og får den utlevert senere, har imidlertid en rekke svakheter. Først og fremst gjør tilgangen på stadig nye mobiler og duppeditter at mange leverer inn en annen mobil enn de bruker. Dessuten strides juristene om hvorvidt skolenes ordensreglement har hjemmel til å kreve at alle gir fra seg sin private telefon, før det har skjedd et brudd på regler. Å beholde mobilene gjennom friminuttene kan ses som et inngrep i privatlivet, som er under vern av både grunnloven og menneskerettighetene.

Mobilforbud kan gjøres bindende og håndheves mer kraftfullt. Men til det kreves et lovvedtak utover Opplæringsloven. Vi trenger et nasjonalt regelverk.

Vi har nok kunnskap. Mobiltelefoner på skolen ødelegger for konsentrasjon, læring og sosialt samspill. Utstrakt telefonbruk nær sagt døgnet rundt har klar sammenheng med dårlig psykisk helse blant unge.. Mobbing og mobil henger sammen. Tilgang til mobil øker ikke bare faren for juks, men også for å overvåke filme og avlytte skoleansatte på jobb uten at de er klar over det.

Ønsker vi en skole hvor man er til stede, lærer og skaper gode relasjoner, har mobilen liten eller ingen plass. Og mens diskusjonen om det overhodet er behov for mobiltelefon og smartklokker på skolen er overmoden og velkommen, må vi aldri miste av syne hva skolens kjerneoppgaver egentlig er.

Så lenge vi overlater til «læreren» å sette grenser for alt mellom himmel og jord, går det nødvendigvis utover undervisningen og læringen. Vi må selv stille spørsmålet om hvor langt vi vil tillate at mobilen får fri tilgang til å sette dagorden for oss og barna våre.

Slik svaret ser ut til å bli for stadig flere, er ønsket å begrense mobilens plass i livet og døgnet. Mobilfri grunnskole vil ruste unge mennesker til å forstå hva konsentrasjon betyr og på sikt gi bedre skoleresultater.

Derfor mener vi et nasjonalt forbud er vegen å gå.

Samtidig må vi gripe sjansen til å ta et oppgjør med hva vi tillater hjemme.