(Nettavisen): At løping og gange gir akkurat den samme forbrenningen er en kjent sak. Altså at om du går en mil eller løper en mil, spiller ingen rolle om målet med aktiviteten er å forbrenne mest mulig energi – resultatet blir det samme uansett.

Eller?

– Dette har jeg også hørt, og det er en seiglivet myte.

Det sier Knut Sindre Mølmen, førsteamanuensis ved seksjon for helse og treningsfysiologi ved Høgskolen i Innlandet.

For dette stemmer rett og slett ikke. Og forskjellen på om du løper eller går er faktisk ganske stor.

– Du bruker mer energi om du løper enn om du går en gitt distanse, sier Mølmen.

– Det er fordi det er mer opp-og-ned-bevegelser når man løper sammenlignet med når man går. Når du løper har du mer fjæring i beina og muskulaturen, det er mer bevegelse vertikalt, noe som gjør at du blir litt mindre energiøkonomisk.

30 prosent høyere forbrenning

Mølmen viser til en studie fra USA der forskere målte forbrenningen til 30 kvinner og menn når de gikk 1600 meter sammenlignet med når de løp like langt.

Og i motsetning til hva mange kanskje vil tro, så viste forbrenningen seg under løping å være så mye som 30 prosent høyere enn under gange.

1600 meter i løpefart ga nemlig en forbrenning under trening på omkring 112 kilokalorier i gjennomsnitt. Å gå samme distansen forbrant omkring 90 kilokalorier.

En studie fra 2004 viste også en omtrent like stor forskjell, og Mølmen påpeker at selv om vi ofte hører at en gåtur gir samme energiforbruket som en løpetur, så har det lenge vært klart i trenings- og forskningsmiljøet, at dette ikke stemmer.

Og dette er kun kaloriene forbrent mens du trener. Hva du velger har nemlig også betydning for hva som skjer etter selve treningsøkten.

– Tanken bak myten er nok det at det koster det samme arbeidet – at du har flyttet massen din like langt. Men forbruket av energi blir likevel ikke det samme, sier treningsfysiolog Kristoffer Toldnes Cumming til Nettavisen.

For etter hvert som du beveger deg fortere, endrer du også teknikken din.

– Grunnen til at det blir ulikt er jo at når du beveger deg fortere, så er det mer arbeid mot tyngdekraften også – du flytter massen din oppover også, og ikke bare bortover.

Cumming er i dag førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, men forsket tidligere ved Norges idrettshøgskole.

Slik forbrenner du kalorier etter trening

Cumming forteller at litteraturen viser at løper du dobbelt så fort som du går – si at du går 4,5 kilometer i timen og løper 9, så kan du bruke omtrent dobbelt så mye energi på den samme distansen.

– En annen faktor som spiller inn er at etterforbrenningen også er litt høyere når du løper, men også det kommer jo an på hvor fort du løper, sier Cumming.

Studien fra USA viser forskjell i etterforbrenningen etter løping og gange. Fem minutter etter å ha gått 1600 meter, var forbrenningen til deltakerne 60 prosent høyere enn ved hvile. Etterforbrenningen synker raskt, og ti minutter etter gåturen var forbrenningen 10 prosent høyere enn ved hvile.

Når deltakerne løp var forbrenningen etter fem minutter 79 prosent høyere enn ved hvile. Også her synker etterforbrenningen raskt, men ti minutter etter økten forbrant deltakerne fortsatt 36 prosent mer enn ved hvile. Fem minutter senere igjen var forbrenningen nede på 11 prosent av forbrenningen i hvile.

Når forbrenningen under trening og etterforbrenningen legges sammen, ga altså det å løpe 1600 meter 158 kilokalorier forbrent, mens deltakerne ved å gå samme distanse forbrant 110 kilokalorier. Med det er forskjellen enda litt større enn om en kun regner med forbrenning under trening.

Cumming påpeker at jo mer intensiv trening du driver med jo mer forbrenner du også etter trening, og viser til en studie der forskere har analysert tidligere forskning på feltet, og ser disse forskjellene. Studien viser at ved moderat til høy intensitet kan etterforbrenningen faktisk vare i flere timer.

– Intervaller gir for eksempel en høyere etterforbrenning fordi det gjerne er høy intensitet, poengterer han.

Slik gjør du gåturen til en treningsøkt

Men at myten om energiforbrenning på tur altså avvises, betyr selvsagt ikke at du må løpe. Du kan få mye trening og helse ut av en gåtur.

Det finnes til og med en måte å gå på som potensielt kan banke vanlig løping ned i støvlene hva gjelder forbrenning.

Faktisk flere måter:

Det er mye rart det er blitt forsket på, og det er faktisk gjort en studie på hva som forbrenner mest av John Cleese og Michael Palins kjente «Silly walks». For spesielt interesserte så viste studien, som ble publisert i 2022 at «Monty Python»-gangen, med høye knær og spark, kan mer enn doble energiforbruket ditt.

– En annen ting som kanskje ikke ser så dumt ut er stavgang – da øker du energiforbruket med opptil 50–60 prosent, sier Mølmen.

Altså potensielt enda mer enn om du dobler hastigheten din ved å bytte fra gange til løping.

– Men da må du bruke armene aktivt – det å bare sette staven i bakken øker ikke energiomsetningen – det må være aktiv stavgang.

På en stavgangtur med så høy forbrenning, skal du altså kjenne at pulsen kommer opp og at du bruker hele kroppen. Men husk at du uansett bruker lengre tid på å gå enn om du løper. Du vil likevel forbrenne mest per minutt om du løper intensivt.

– Det er mye fokus på energiomsetning og hvor mye man forbrenner på å gjøre ditt og datt. Men jeg er opptatt av at det ikke bare er totalt energiforbruk som er viktig. Det er veldig mange andre gunstige helseeffekter med fysisk aktivitet også, sier Mølmen.

Og igjen får du flest av litt mer intensiv trening. Å gå en lang tur kan forbrenne mange kalorier og potensielt være en hjelp for deg om du ønsker å gå ned i vekt.

– Men kortere treningsøkter gjennomført med en litt høyere intensitet, vil også gi gode helseeffekter. Det kan bedre blodtrykket, øke det maksimale oksygenopptaket og redusere risikoen for diabetes type 2 og hjertesykdom. Det er ikke bare energiforbruket som er viktig, men at du har noe tid hvor du tar i litt ekstra også, sier Mølmen.

– Det er den beste hjertetreningen

Men du trenger likevel ikke å løpe. Gange kan være god trening.

– Det er den beste hjertetreningen og sirkulasjonstreningen vi vet om, og vi vet det gir en redusert risiko for de fleste livsstilssykdommer, og også for dødelighet og kreft.

Det har professor Eivind Wang tidligere sagt til Nettavisen og han snakker ikke om løping, men om gange.

Wang er professor i treningsfysiologi ved Høgskolen i Molde og ved NTNU.

Gange er skånsomt for leddene våre, og med rett intensitet på turen får du en skikkelig treningsøkt av det også. Du må imidlertid også her få pulsen opp, og Wang mener mange lurer seg selv litt og tror de får mer ut av rolige gåturer enn de kanskje gjør.

Det er mye bedre å gå rolig enn å ikke bevege seg i det hele tatt, men aller helst får du litt av begge deler. En skikkelig treningsøkt får du for eksempel av å gå i motbakke, i ulendt terreng eller altså med høye knær eller staver. Du skal kjenne at du blir ordentlig andpusten.

I en australsk studie publisert før jul fant forskere at det å virkelig få pulsen opp i bare noen minutter om dagen kunne ha kjempeeffekt på helsen. Det trenger altså ikke engang være snakk om en treningsøkt. Ifølge studien, der 25.000 deltok, kan det å løpe til bussen, opp en trapp eller lignende, i ett til to minutter, tre ganger hver dag, redusere risikoen for tidlig død med opptil 40 prosent.

Nylig fikk også en stor, britisk studie mye skryt av forskere. Den fant at det å gå fra å være helt inaktiv til å gå i omkring 11 minutter om dagen, kunne redusere risikoen for tidlig død med 23 prosent.

– Å bare ta trappen istedenfor heisen kan gi en effekt, påpeker Mølmen.

– Men det betyr ikke at det er en optimal effekt – helseeffekten blir bedre om du gjør mer, og anbefalingen er moderat eller høy intensitet i en halvtime 4–5 ganger i løpet av uken. Gjør du det skal det mye til at du får helseutfordringer relatert til livsstilen.