Fredag formiddag var tråkkemaskinene ute og kjørte opp ferske skiløyper både på Gåsbu, Budor og Sjusjøen.

Flere mil med nypreparerte løyper er nå klare til bruk.

Årets sesong har startet relativt tidlig, noe som er gode nyheter for alle som har lengtet etter å spenne på seg skia etter en lang og slitsom sommer.

Men tidlig skiføre er absolutt ingen selvfølge, og i framtiden kan vi måtte se langt etter de berømte trikkeskinnene gjennom skogen – i hvert fall tidlig og sent på sesongen.

– Ikke lenger en selvfølge

Skisesongen i Innlandet vil i gjennomsnitt bli 30 dager kortere med middels utslippsscenario og mer enn 50 dager kortere med høyt utslippsscenario. Forskjellene på lengden av skisesongen mellom lavlandet og høyereliggende områder vil fortsette å øke.

Det skriver Meteorologisk institutt i en pressemelding fredag.

– Snøen og skiføret uteblir i større og større grad der de fleste bor, sier Ketil Isaksen.

Han er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og er selv en skientusiast.

– Skal du på ski i jula eller i påsken og ønsker å gå på natursnø i fremtiden, må du dra lenger nord og høyere til fjells, sier Isaksen.

Anleggene helt nord i Innlandet vil fortsatt ha lang sesong i fremtiden. Det er anleggene i sør – og spesielt de som ligger under 600 moh. – som vil merke klimaendringene mest, sier Isaksen.

– Det er ikke lenger en selvfølge at anleggene kan åpne før jul og holde åpent helt til påske, advarer Isaksen.

Slik har skisesongen endret seg de siste 60 årene

De største endringene i snøforhold på grunn av klimaendringer har skjedd helt sør i fylket vårt. Enkelte steder har i dag 50 dager kortere skisesong sammenlignet med 1960-tallet.

– Spesielt områder rundt Mjøsa og Randsfjorden har fått betraktelig kortere sesong, sier Isaksen.

Nord i fylket har ikke sesongen endret seg like mye, og enkelte steder har faktisk fått litt lenger sesong de siste tiårene.

– Bjorli og Grotli er to eksempler på populære skisteder som fortsatt kan lokke med en lang skisesong med natursnø, sier Isaksen.

Steder i Innlandet med minst endring, eller svak økning i antall dager med skiføre:

  • Grotli
  • Bjorli

Steder i Innlandet med 10–50 dager kortere sesong:

  • Lillehammer
  • Hafjell og Kvitfjell
  • Beitostølen
  • Trysil
  • Lygna

Vanskeligere å lage kunstsnø

– Økt temperatur om høsten vil gi færre dager hvor det er mulig med tradisjonell snøproduksjon, sier prosjektleder og forsker ved NTNU, Rune Strand Ødegård.

Ødegård presiserer at halveringen gjelder for skianlegg som produserer snø i høyden 400–600 meter over havet. Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon over denne grensen har også minket, men ikke i like stor grad.

Sammen med Ketil Isaksen fra Meteorologisk institutt og Geir Ødegaard Olsen fra Norwegian Snow Consulting har de på bestilling fra regionalt forskningsfond Innlandet sett på snø- og skiforhold i Innlandet fram mot 2050.

– Anleggene er avhengig av effektiv snøproduksjon i tørt og kaldt vær for å kunne åpne til jul, sier Ødegård.

Han forklarer at det har blitt mindre av denne værtypen på høsten de siste 40 årene, og at trenden vil fortsette i framtiden.

Må lagre snøen gjennom sommeren

Innlandet er en populær skidestinasjon og har mange store nasjonale og internasjonale arrangement for langrenn og skiskyting. Fram mot 2050 må anleggene i større grad produsere snø sesongen før, for å sikre åpning til jul. Dette gjelder spesielt anleggene som ligger under 600 moh.

Utviklingen har vært tydelig de siste 30–40 årene, og alt tyder på at snølagring blir mer sentralt.

– Anleggene kan ikke regne med natursnø og tradisjonell snøproduksjon i november og desember i fremtiden, sier Ødegård.

Et alternativ er ny teknologi for snøproduksjon i plussgrader.

– Snølagring med dagens praksis er kostbart. Det er behov for å effektivisere metodene for å redusere kostnadene og CO₂-avtrykket, sier Ødegård.