Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kjell Even Tofastrud har et åpent innlegg til meg her i avisa den 26. juni om fritidstilbudet for psykisk utviklingshemmede. Forrige uke hadde Kjell Even og jeg en hyggelig prat om det han skrev om i innlegget, men vi var enige om at jeg kunne svare også i HA slik at flere kan lese.
Bakgrunnen for både praten og innlegget er at kommunestyret (alle partier så vidt jeg husker) stilte seg bak forslaget fra kommunedirektøren i budsjettet om å omorganisere fritidstilbudet for psykisk utviklingshemmede. Tidligere var det to personer (1,2 årsverk) som hadde dette ansvaret, i stedet mente administrasjonen at ansvaret burde ligge i boligene der det store flertallet av brukerne bor.
Hovedhensikten var å få flere med på fritidstilbudet. Derfor er det nå også innkjøpt biler i boligene som gjør det enklere å komme seg på fritidstilbud, både det som er organisert og planlagt og spontane opplegg som kafébesøk, kino eller lignende.
Jeg sjøl er ikke interessert i verken å se på bilder eller høre om turen. Kan du gjette hvorfor?
Omorganisering medfører forandring, og ulike måter å organisere arbeidet på har både fordeler og ulemper. Vi som sitter i kommunestyret detaljstyrer ikke hvordan tjenester gis, men vi er selvsagt opptatt av at tjenestene når de brukerne de skal og at brukerne får et bra tilbud.
Det ville vi forsikre oss om i denne saken også. Jeg sendte derfor et spørsmål til kommunedirektøren forbindelse med budsjettbehandlingen. Da var det særlig fokus på «Vår klubb», og jeg spurte derfor om tilbud som Vår klubb «blir borte som følge av forslaget».
Svaret fra administrasjonen var nei. «Vi skal klare å ivareta dette tilbudet innen den ordinære bemanningen i tjenesten for øvrig. I en kort overgangsperiode kan det bli andre fritidstilbud som erstatning.»
Det skjedde også, det var ingen Vår klubb i mars og april, men i mai var tilbudet i gang igjen. Så når Kjell Even spør om vi visste at tilbudet ble borte, så er svaret at vi visste det kunne bli borte i overgangsfasen (noe jeg syntes var uheldig).
Men hadde forslaget vært å legge ned fritidstilbud, hadde det blitt nedstemt.
De aller fleste av oss bestemmer selv hva vi gjør på fritida. Slik må det være for de psykisk utviklingshemmede i Hamar også.
Hamar kommune organiserer mange tilbud, og mange tilrettelagte tilbud gis også av idrettslag og foreninger. Og så bruker psykisk utviklingshemmede kinoen, biblioteket, kafeer og andre offentlige arenaer. For at tilbudet som gis av kommunen skal være mest mulig i tråd med brukernes ønsker, blir det arranger planleggingsmøter med brukerne. Sommerheftet fra Fritidsgruppa i Hamar kommune er et resultat av slike planleggingsmøter.
I sommer (juni og juli) leser jeg at tilbudet blant annet er bowling, frisbeegolf, turer til Brumunddal, Lillehammer, Prøysenstua, Hunderfossen og Rokosjøen. I tillegg til sammenkomster og også konsert med Hanne Krogh. Det ble ikke noen tur til «Fjellheimen» slik Kjell Even ivret for, og det har kanskje sammenheng med at Kjell Even selv ikke har anledning. (Kjell Even bruker noen av feriedagene på tur til Paris for egen regning senere i høst).
Men neste år blir det «Fjellheimen», Kjell Even!
Kjell Even lurer også på hvor mye kommunen sparer på de 1,2 fritidstilrettleggerne. Det vet jeg faktisk ikke, men tipper lønnskostnadene utgjør i underkant én million. Så går antakelig transportkostnadene andre veien fordi alle boliger nå får egen bil slik at det blir enklere å komme seg på ting. Men som jeg skriver lenger opp, hovedformålet med organiseringen slik det er presentert er å gi bedre fritidsmuligheter.
Som politikere i Hamar er vi ansvarlige for bruken av 3 milliarder kroner som skal gå til alle tjenester i Hamar, både for unge og gamle, friske og syke. Vi er opptatt av at pengene brukes slik at de gir et best mulig tilbud, men vi er ikke fagfolk. Vi er avhengig av flinke lærere, helsearbeidere, lastebilsjåfører og mange andre yrkesgrupper for å utforme et godt tilbud til innbyggerne. Og vi er avhengig av at de som bruker tjenestene sier fra om hva de synes om tilbudet og har forslag til forandringer og forbedringer.
Slik som Kjell Even har gjort når det gjelder fritidstilbudet for psykisk utviklingshemmede.
Så takk for innspillet, Kjell Even, jeg ser fram til både flere innlegg og kaffekopper!
