Nordea advarer regjeringen: – Peker i retning av høyere renter

(Nettavisen): Nordea Markets er tirsdag ute med sin seneste store markedsrapport, den forrige rapporten kom i januar. Da så Nordea for seg en lønnsfest i år, men den har en bakside i form av høy prisvekst og høyere renter. På spørsmål om hva som er hovedbudskapet i denne rapporten, svarer seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets:

– Aktivitetene i boligmarkedet er sterkere enn det vi hadde sett for oss. I tillegg har kronen en svakere utvikling. Men vi ser ikke for oss dramatisk nedkjøling i norsk økonomi.

Nordea Markets har i lengre tid spådd en samlet lønnsvekst i år på 5,5 prosent. Etter at hovedoppgjørene nå er over, er prognosen oppjustert til 5,6 prosent. Norges Bank ventet i mars en årsvekst på 5,1 prosent. Cekov viser blant annet til at lønnsrammen i kommunesektoren ble 5,4 prosent, i tillegg kommer lokale lønnstillegg.

– Lønnsoppgjøret taler både for en høyere og lengre inflasjon og en høyere rente, advarer han.

4 prosent styringsrente

– Men er det noe håp om å få ned prisveksten?

– Vi kan ikke kvitte oss med inflasjonen kostnadsfritt. Derfor tror vi nå at Norges Bank hever styringsrenten til 4 prosent for å få en raskere avkjøling i økonomien. Det betyr noe høyere arbeidsledighet, Norges Bank må bremse ned økonomien litt raskere, svarer Cekov.

Faktisk venter Nordea en underliggende prisvekst i år, korrigert for energipriser og avgifter, på hele 6 prosent. Styringsrenten skal opp til4 prosent og lir værende der i 2024. Faren er at vi ender opp i lønns- og prisspiralene fra 70- og 80-tallet, der høyere prisvekst og krav om høyere lønnsvekst avløste hverandre. Cekov mener prisveksten hittil er rene prisspiraler, men at de fremover kan smitte over i høyere krav fra lønnstakerne.

– Det kan fortsatt komme prissjokk fra sidelinjen, at den høye prisveksten vil være med oss lenger enn det sentralbankene frykter. Det må være klare tegn til en prisvekst ned mot målet på 2 prosent for at de skal sette ned rentene, og vi er ennå ikke der.

– Baksiden av høyere renter er at flere mister jobbene. Men sentralbankene vil heller ha litt smerte nå og inflasjonen under kontroll enn å måtte dra til med renter kanskje opp mot 10 prosent, er den klare advarselen fra Cekov.

Høyere arbeidsledighet

Cekov og kollegaene venter nå at den registrerte arbeidsledigheten vil øke fra dagens nivåer på 1,8 prosent til 2,3 prosent ved årsskiftet og til 2,6 prosent ved utgangen av neste år. Da er vi på mer normale ledighetsnivåer.

Men den rekordsvake kronen er det som skaper mest hodebry for Norges Bank. Kronen er 4 prosent enn det sentralbanken så for seg i mars, selv om kronen har hentet seg noe inn igjen.

– Det skyldes trolig at Norges Bank i forrige uke hintet om en høyere rentetopp, samtidig som den europeiske sentralbanken gjorde det motsatte. Vi tror nå at kronen mot slutten av året styrker seg til rundt 11 kroner mot euroen.

– Norges Bank trenger en sterkere krone for å få ned prisveksten. Jo svakere kronen er, jo mer må Norges Bank sette opp renten. Og når det går bedre i norsk økonomi, må renten settes opp mer, rentene settes ikke i et vakuum, understreker Cekov.

Kronen må ta igjen det tapte

– Er det noen smertegrense for kronen som avgjør renteøkningene fremover?

– Ja. kronekursen må nok hente inn alt det tapte for at Norges Bank skal holde på sitt gamle syn om en rentetopp på 3,50 prosent. Det kan jo skje, og vi har sett en sterkere krone i etterkant av rentemøtene i Norge og Europa. Rentedifferansen beveger seg litt i favør av kronekursen,sier Cekov.

Jo mindre dette gapet er, desto mer attraktivt er det å plassere penger i Norge. Men fortsatt har mange av landene rundt oss en høyere rente enn det vi har.

Et spenningsmoment denne uken blir hvor mye regjeringen øker pengebruken i revidert budsjett. I årets reviderte budsjett blir det uvanlig store økninger og endringer fra statsbudsjettet i fjor høst.

Regjeringen vil bruke mer oljepenger

– Vi har lagt til grunn et høyere offentlig forbruk, som også peker i retning av høyere renter. Oljepengebruken øker, samtidig som staten får halverte petroleumsinntekter. Kronekursen kan forhåpentlig hente seg noe inn igjen, sier Cekov. Signalene torsdag kan bli at Norges Bank ikke trenger å selge like mye kroner fremover for å finansiere kjøpene til Oljefondet i utlandet.

Nordea tror bruken av oljepenger vil øke med 30 milliarder kroner sammenliknet med statsbudsjettet i fjor høst. Budsjettet kan for én gangs skyld gi utslag i rente- og valutamarkedet.

Boligmarkedet holder seg overraskende sterkt til tross for de mange renteøkningene. Nordea tror kun på et mindre prisfall fremover på 2-5 prosent, gitt de enda høyere rentene.

– Renten en av mange faktorer som påvirker boligmarkedet. En faktor som trekker i motsatt retning, er endringen i utlånsforskriften fra 1. januar. Den gjør at låntakerne trolig kan få 20 prosent mer i lån. De stresstestes nå for en rente på 7-8 prosent istedenfor 2 prosentpoeng til. Det har ganske mye å si, sier Cekov.

På toppen kommer en høyere prisvekst i Norge, som gjør at boligprisene ikke faller så mye.