(Nettavisen): Allerede nå har mange fått beskjed om å sende inn ferieønsker for sommeren og med det blitt «tvunget» til å prioritere knallhardt. Ja, kanskje har man fått igjen på skatten også, eller ikke. Uansett, enten man vil det eller ikke, må man ofre sommeren – som ligger langt der fremme – noen tanker.

Skal man koste på seg en tur til sørligere strøk for å sikre seg noen etterlengtede dager i stekende sommervarme, eller skal man krysse fingrene for at været på hjemmebane blir bra nok?

Hvor deilig hadde det ikke vært om man om vinteren kunne vite hvordan været ble til sommeren?

Det kan det virke som forskerne ved Storbritannias National Oceanography Centre har tenkt det samme. I et nytt studie har de undersøkt sammenhengen mellom økt mengde smeltevann i Nord-Atlanterhavet og somrene i Europa.

Ser vær-sammenheng

Ifølge studien fører en økt mengde ferskvann i Nord-Atlanterhavet om vinteren til at det blir varmere og tørrere vær over Europa om sommeren.

En av hovedforfatterne bak studien, Marilena Oltmanns, sier ifølge dansk TV 2 at sommeren i fjor utløste en stor mengde smeltevann og at dette kan ha direkte betydning for hva slags vær vi får til sommeren i år.

– Grønland opplevde en uvanlig varm sommer, som førte til økt ferskvann i det nordatlantiske området. Basert på den identifiserte hendelseskjeden forventer vi at havets atmosfæriske forhold vil være gunstige for en uvanlig varm og tørr sommer over Sør-Europa i år.

Studien sier videre at allerede til sommeren kan man vente seg uvanlig varme temperaturer på grunn av den varme sommeren på Grønland i fjor.

Slik mener de sommerværet blir

Det er ikke bare for Sør-Europa hvor forskerne har sett på hvordan sommertemperaturene blir i årene fremover. Det har de også gjort for Nord-Europa og forskerne bak studien forventer at man her vil oppleve varme somre i årene som kommer.

– Avhengig av ferskvannsruta i det nordatlantiske området forventer vi en varm og tørr sommer i Nord-Europa innen de neste fem årene. Vi vil kunne anslå mer presist hvilket år den varme og tørre sommeren vil inntreffe, vinteren før den skjer, sier Marilena Oltmanns til den danske avisen.

– Kan ikke fullstendig avskrive det

Rasmus E. Benestad er klimatolog og seniorforsker ved Meteorologisk institutt og har jobbet med klimaanalyse og sesongvarsling i en årrekke. Han har sett på studien og er kritisk til konklusjonene som trekkes.

– Jeg tenker jo at fellesnevner er den globale oppvarmingen. Den skaper økt avsmelting og hetebølger. Økt smeltevann i Nord-Atlanterhavet og hetebølger er to forskjellige symptomer på global oppvarming. Det å si at avsmeltninger påvirker hetebølgene, blir feil. Fellesnevneren er drivhuseffekten, sier Benestad.

– Kan man forutse en veldig varm og tørr sommer i år på grunn av den uvanlig varme sommeren på Grønland i fjor?

– Man kan ikke fullstendig avskrive det. Men når det gjelder havets temperatur er det forskjell på vinteren og sommeren. Om sommeren varmer solen havoverflaten og det kommer selvfølgelig an på hvor mye skyer man har, hvor mye oppvarming man får. Om vinteren har man mindre sol. Havtemperaturene styrer også lavtrykkene som er mer markante om vinteren som først og fremst knyttes til vindsituasjonen, altså hvordan luften sirkulerer rundt.

– Stor sjanse for en hetebølge i sommer

Benestad sier at han ikke har sett noen overbevisende studier om at mengden smeltevann i havet påvirker sommerværet direkte.

– Så jeg er ikke helt overbevist, men alt henger sammen med alt og det er veldig komplisert. Sesongvarsler treffer ikke veldig for våre områder, men treffer bedre i tropene, sier han.

Klimatologen sier han har sett slike koblinger før, men at når man får mer data og man ser noe som matcher over tid, så er det typisk at matchen slutter etter en stund.

– Når det er sagt, tror jeg det er stor sjanse for en hetebølge i sommer. Det vil også være høy avsmelting på Grønland. Mest sannsynlig vil begge deler skje til sommeren. Fellesnevneren er global oppvarming.

Avslutningsvis sier Benestad at man vet hva som driver global oppvarming – økende mengder drivhusgasser i atmosfæren.

– FNs klimarapporter fra 1990 og fram til nå sier at man må forvente at global oppvarming vil vedvare. Så lenge vi henter opp kull, olje og gass vil det skje. Det forstyrrer karbonets kretsløp, sier han.