(Nettavisen): Tidligere i mars ga
Legemiddelet, Atezolizumab (Tecentriq), har eksistert en stund allerede, men da ved intravenøs behandling. Legemiddelet brukes i behandling mot blant annet lunge-, bryst-, lever- og blærekreft. Legemidlet er kjent som en sjekkpunkthemmer, og virker ved å hjelpe immunforsvaret med å finne og drepe kreftceller.
Det er selskapet Roche som står bak markedsføringen av legemiddelet i Norge.
Effektiv kreftbehandling
Nå kan behandlingen gis med en sprøyte, noe som drastisk kan redusere behandlingstiden for pasientene.
– Denne måten å gi behandlingen på vil kunne frigjøre tid for pasienter og for helsetjenesten. Behandlingstiden vil reduseres betydelig.
Det sier Åslaug Helland til Nettavisen. Hun er en norsk kreftforsker, ekspert på lungekreft, spesialist i onkologi ved Oslo Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo.
Helland forklarer at dette legemiddelet har vært i bruk i noen år, og kan være en effektiv behandling for kreftpasienter.
– Det nye nå er at behandlingen kan gis som en
Pasientene melder om mindre ubehag
Åslaug er klar på at dette er en milepæl, og at vi sannsynligvis vil få flere slike medikamenter som kan gis i huden i tiden som kommer.
– Det er bra for pasientene, og det vil bedre kapasiteten på sykehusene. Noen ganger skal behandlingen kombineres med cellegift eller andre medisiner, og pasienten må uansett få noe
Det var England som var først ute med å godkjenne behandlingsformen, og i 2023 var det omtrent 3600 pasienter som mottok sprøytebehandlingen i landet.
– Så vidt jeg vet er det gode erfaringer med dette. Pasientene har rapportert mindre ubehag med behandlingen, som også tar kortere tid.
Mener dette kan avlaste helsepersonell
Også hos Kreftforeningen er det stor jubel over den nye behandlingsformen som nå trer i kraft.
Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, sier til Nettavisen at de er veldig positive til at det nå ser ut til å bli mulig å gi immunterapi i form av sprøyter under huden.
– Dette vil gjøre at behandlingen går raskere, pasientene sparer tid, og det avlaster et presset helsevesen. Det at helsevesenet kan jobbe mer effektivt, vil kunne føre til kortere ventetider. Kreftforeningen har i lang tid vært bekymret for at ingen av de regionale helseforetakene klarer å gi behandling innen anbefalt tid.
Ross sier at pasientene vil spare tid ved egen behandling, og det kan også føre til mindre ventetid.
– I tillegg vil helsepersonell få mer tid til andre oppgaver.
Ross er også klar på at Kreftforeningen er svært positive til nye og alternative kreftbehandlingsformer, og at dette er et viktig steg på veien videre for å gjøre hverdagen enklere for pasienter og helsepersonell.
– I en tid med en svært presset helsetjeneste trenger vi mer forskning og innovasjon for å effektivisere og bedre kreftbehandlingen. Dette er helt klart et eksempel på et fremskritt som vil gjøre hverdagen enklere for både pasienter og helsepersonell.