Asbjørn Gjerde i Haugesund har et stort, flott hus fra 1978. Et nytt direktiv med krav om å energieffektivisere boligen er på vei fra Brussel, og det kan bli dyrt for Gjerde.

Det såkalte bygningsenergidirektivet kan komme med krav om at hus med de laveste energikarakterene, må bruke mindre energi. Da må huseiere ruste opp husene, eller energioppgradere, som det også kalles.

Det betyr for eksempel å etterisolere eller bytte vinduer. Bare vindusbytte alene kan bli ganske kostbart:

– Alle vinduene, med unntak av to, er originale fra 1978. Det kan bli en veldig stor sak for meg å bytte vinduer. Minst 200 000 kroner, sier Gjerde til Nettavisen.

– 50 år før det blir lønnsomt

EU forhandler om direktivet i i disse dager, og det er forhandlingene sluttføres 9. desember. Norge er forpliktet til å implementere direktiv gjennom EØS-avtalen, men det er rom for nasjonal tilpasning.

Oppgraderingene vil koste på pungen. Et anslag fra anbudstjenesten Byggstart viser at å etterisolere vil kunne koste et sted mellom 2.000 og 4.000 kroner per kvadratmeter fasade.

Har du et gjennomsnittlig hus med 250 kvadratmeter fasade vil etterisolering komme på et sted mellom en halv og én million kroner.

Å bytte til nye vinduer er heller ikke billig. Å bytte et vindu koster minimum 10.000 kroner. Dette inkluderer både selve vinduet og arbeidet.

Dyr komfort

Prosjektansvarlig Fredrik Dahl i Byggstart sier til Nettavisen at lønnsomheten for huseieren vil være avhengig av flere faktorer. For eksempel vil det ikke nødvendigvis lønne seg å bytte vinduer dersom det er lenge igjen av forventet levetid.

– Å bytte et vindu som er 15 år, vil gi mer komfort, men kostnaden ved å bytte et vindu så tidlig, vil trolig langt overstige besparelsen du kan forvente på strømregningen. Har vinduene lite igjen av forventet levetid, blir regnestykket langt enklere, da de må byttes snart uansett. Oppgradering bør derfor gjøres i forbindelse med generelt vedlikehold for at det skal lønne seg økonomisk, sier Dahl.

En million for å spare 20.000 kWh

Etterisolering gjør man gjerne i forbindelse med bytte av kledning.

– La oss si at du har en enebolig fra 1990 som er godt bygget og vedlikeholdt, og kanskje har 20 år igjen av levetiden på kledningen. Hvis du bruker 40.000 kWh i året og ønsker å halvere strømforbruket, vil de nødvendige oppgraderingene koste opp mot en million kroner til sammen.

Er strømprisen på 1 kr/kWh, vil årlig besparelse kunne bli 20.000 kroner, mens utgiftene i dag til sammenligning vil ligge på 1 million kroner. Ifølge NVE vil snittprisen på strøm ligge på rundt 80 øre per kWh fram til 2040.

– Man vil da måtte vente 50 år for at investeringen skal bli lønnsom, og da må man uansett bytte kledning på nytt. Hvis du gjennomfører energioppgradering før du må, vil det med andre ord kunne bli et dårlig regnestykke., sier Dahl.

Han sier at lønnsomheten i slike prosjekt vil kunne avhenge av hvor du bor.

– Bor du for eksempel på vestkanten i Oslo, er det mer sannsynlig å tjene inn kostnaden ved fremtidig salg. Slik er det ikke nødvendigvis utenfor byene.

Frp: – Skeptisk

Norge bør kreve unntak og tilpasninger til direktivet, mener Marius Aron Nilsen, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet:

– Vi er skeptisk til deler av bygningsenergidirektivet og konsekvensene det medfører. Vi vil gå grundig gjennom det når det kommer til Stortinget og vil allerede nå gi en sterk oppfordring til Regjeringen om å jobbe for at direktivet i størst grad ivaretar særnorske forhold. Man kan få unntak og tilpasninger, sier Nilsen til Nettavisen.

Han legger til:

– Det er altfor mye som kommer fra EU som er symbolpolitikk, og vi er skeptiske til dette. Når dette direktivet kommer til Stortinget så må vi vurdere om vi skal stemme mot eller implementere det. Vi kan ikke godta at et bygningsdirektiv tilpasset sentraleuropeiske land med helt andre temperaturer enn det vi har tres ned over hodene på norske huseiere.

Når det gjelder kostnadene til energioppgradering, er Nilsen ikke i tvil om det vil bli dyrt.

– Når alle skal gjøre tiltak samtidig, vil knappheten på råvarer og håndverkere stige, og prisene vil stige til himmels. Dette vil bli svindyrt.


Men direktiv kommer man ikke utenom, mener Huseierne.

– EU vil vi skal spare strøm. Det kommer til å koste, men nå det handler om å få best mulig avtale for Norge, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Husierne til Nettavisen.

Han legger til at det i direktivet er lagt opp for støtteordninger og skattejusteringer. Huseierne har foreslått skatte- og mva-fradrag for tiltak.

Naturnvernforbundet: – Nyttig på samfunnsnivå

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mener direktivet er en dytt i riktig retning.

– Det er like viktig å spare strøm i Norge som Europa. Poenget er å gjøre bygningsmassen energieffektiv og redusere utslipp. Vi trenger mer strøm for å fjerne fossil energi. Den fornybare energien vi har, kan brukes til transport og grønn industri slik at vi slipper å bygge ned mer natur. Vi vil ikke bygge mer nytt.

Det lønner seg for den enkelte på sikt, mener Gulowsen.

– Tiltak kan nedbetales over 20 år. Så trenger vi en kombinasjon av krav, fornuftige investeringsordninger og støtte. På samfunnsnivå er det utrolig fornuftig for vi bruker milliarder på nettoppgraderinger og kraftutbygging som i stedet kunne gått til enøk-tiltak. Enøk bidrar til å redusere selve forbruket og effektuttaket.

Vil ha støttepakke

Gjerde er frustrert over alle kravene som huseierne blir pålagt.

– Det må være lange tidsfrister for å innfri eventuelle krav. En økonomisk støttepakke med tilskudd hadde vært en motivasjonsfaktor, slik at folk kan komme raskere i gang med dette.

Det er Huseierne enige med Gjerde om.

– Men vi i Huseierne har vært opptatt av forutsigbarhet for boligeierne. At vi skal vite hva vi får innen rimelig tid og ikke plutselig få krav på oss i 2030, sier Pihl.