Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,40 barn per kvinne i 2023. Det er en marginal nedgang fra 1,41 året før, melder Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.

I fjor ble det født 51 .980 barn i Norge. Det er 500 flere enn året før, viser nye tall fra statistikken Fødte.

– På tross av et økt antall fødte ble samlet fruktbarhetstall lavere enn i fjor. Hovedgrunnen til dette er den store innvandringen fra Ukraina de siste årene. Disse kvinnene fikk i fjor betydelig færre barn enn gjennomsnittet, sier seniorrådgiver Espen Andersen i SSB.

Ut fra det totale antallet fødte og antallet kvinner i alderen 15-45 år, regner SSB ut samlet fruktbarhetstall (SFT). Det er et mål på hvor mange barn kvinner i gjennomsnitt kommer til å få i løpet av livet, gitt at fruktbarhetsmønsteret forblir likt.

SFT brukes til å si noe om fruktbarhetstrenden i samfunnet.

Stadig eldre foreldre

SSB opplyser at en viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten de siste årene, er at stadig flere kvinner venter lenger med å få sitt første barn. I takt med at fruktbarheten har falt de siste årene, har gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende gått opp.

I løpet av de siste 15 årene har gjennomsnittlig alder ved første fødsel økt med mer enn to år. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende fortsatte å øke i 2023, og gikk opp fra 30,2 år i 2022 til 30,3 år. For fedre var gjennomsnittsalderen 32,3 år.

– Trenden med at kvinner utsetter sin første fødsel fortsetter, sier Andersen.

Av kvinnene som fylte 45 år i 2023, var 13,4 prosent barnløse. Blant menn som fylte 50 år, hadde 23,3 prosent ikke fått barn.

De siste årene har fruktbarheten vært høyest i Rogaland og lavest i Oslo. Slik var det også i fjor.